Voldsutsatte kvinner som venter på svar på familie­gjenforening, har i realiteten to valg: bli værende hos volds­utøver, eller forlate mannen sin og risikere å bli sendt tilbake til hjemlandet.

– Disse kvinnene tar veloverveide og rasjonelle valg, og noen lander på at det beste er å bli i det voldelige samlivet til de får oppholdstillatelse, forteller Kari Hurum, enhetsleder for Caritas ressurssenter, til Klassekampen.

Hjelpeorganisasjonen Caritas møter kvinner som utsettes for vold etter å ha flyttet til Norge for å bo sammen med mannen sin. Hvis de forlater mannen mens de venter på svar på søknaden om familiegjenforening, risikerer de å oppholde seg ulovlig i Norge og bli sendt tilbake til hjemlandet.

Det å måtte forlate landet hvor honningkrukken er dyp, søt og svært naiv, er ikke et alternativ for mange av disse kvinnene. Da lar de seg heller bli slått av sin mann.

Her er noen tall:

• Hvert fjerde drap i Norge er partnerdrap. I 2024 har flere kvinner blitt drept av partnere eller ekspartnere.
• Seks av ti som oppsøkte et krisesenter i 2022, hadde innvandrerbakgrunn.
• 18 prosent av beboerne på krisesenter dro i 2022 tilbake til volds­utøveren.

Personer som utsettes for mishandling av samboer eller ektefelle, kan søke selvstendig oppholdstillatelse i Norge. Et av kravene er imidlertid at man har eller har hatt lovlig opphold i landet.

Det er det mange innvandrerkvinner som ikke har.

Politiet innrømmer svikt i partnerdrapsak. Krisesenter-leder: Tjenesteforsømmelse

Caritas har et hjelpetilbud til voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn. I 2023 inngikk de også et samarbeid med Oslo Krisesenter og opplevede en tredobling av kvinner som brukte tilbudet.

– Særlig de som ikke snakker norsk, har et stort behov for hjelp etter oppholdet på krisesenteret. De må finne seg bolig, men de har ikke penger. Da må de finne seg jobb, men de snakker ikke norsk. Og så må de lære seg norsk, men de har ikke penger til norsk­kurset, sier Hurum.