Mens mesteparten av europeisk bilindustri har adoptert klimapolitikken og den politiske ordren om å bygge batteribiler, uten tegn til innsigelser eller protester, har den japanske bilkjempen Toyota gått andre veien og insistert på å fortsette som før med drivstoffbiler og hybrider. Det viser seg nå å være et veldig smart og lønnsomt trekk.

Toyota er verdens største bilprodusent, i skarp konkurranse med Volkswagen, men mens VW har blitt pålagt stadig flere urimelige krav om renseteknologi og klimatiltak fra myndighetene, har Toyota sluppet slik ødeleggende politisk innblanding. I EU har slik innblanding skapt det famøse jukset med utslippstall kjent som «dieselgate» og storsatsingen på batteribiler, fordi VW ikke hadde noe valg.

Toyota har fått drive vanlig business

Toyota har lenge blitt kritisert fordi de ikke vil følge andre produsenters overgang til batteridrift. Da tidligere administrerende direktør og nåværende styreleder Akio Toyoda annonserte at selskapet ikke ville følge politikernes forretningsstrategi for vestlige bilprodusenter, vakte det mye moralsk indignasjon. Miljøet, naturen og Jorden skal tross alt reddes med eksplosivt forbruk av nye luksus-batteribiler. (Sic!) Toyotas konserndirektør Yoichi Miyazaki hørte heller på kundenes ønsker og behov:

– Som en realistisk løsning er hybrider fortsatt foretrukket av kundene våre.

Det kan ha vært historiens smarteste beslutning: Nå spår den japanske bilprodusenten det mest lønnsomme år noensinne på grunn av hybridbil-salget, og Toyota-ledelsen er henrykt over gode marginer. Det står i sterk kontrast til Ford: Fords aksjekurs har falt med rundt 10 prosent det siste året, mens Toyotas har steget med rundt 51 prosent.

Et gigantisk tapsprosjekt

Fords fall kommer etter avsløringen om at Ford veldig gjerne vil bygge og selge batteribiler, slik politikerne forlanger; problemet er bare at kundene vil ikke kjøpe dem. Og det til tross for store økonomiske incentiver. Batteribilene er vesentlig dyrere å utvikle og bygge, og Ford har selv avslørt at de tapte 47.000 dollar på hver elbil de solgte forrige kvartal. Det er veien til konkurs. Det hjelper heller ikke at Tesla forsøker å demme opp for Kinas dominans gjennom enorme priskutt. Hele den vestlige bilindustrien er i fullstendig kaos, takket være klimahysteriske politikere.

Fords optimistiske ambisjoner var å bringe batteribil-divisjonen til åtte prosents profitt innen 2026. Fords administrerende direktør Jim Farley måtte imidlertid krype til korset i forrige uke og innrømme for aksjeeierne at dette ikke blir mulig. Selv om Bidens inflasjonsdrivende «Inflation Reduction Act» gir folk en sjekk på $7000 for å kjøpe batteribil, så hoper bilene seg opp på lager. Nå begynner baksiden av elbil-medaljen å skinne igjennom det enorme propagandapresset.

Fortsatt biler uten rekkeviddeangst og ekstreme verditap å få kjøpt

Av tolv personbil-modeller på nettsidene til toyota.no er bare én batterielektrisk og én hydrogenelektrisk. Resten er biler med bensinmotor og hybriddrift. Dessverre leverer ikke Toyota lenger noen folkebil med dieselmotor. Dét gjør imidlertid Škoda: Modellene Kodiak og Superb leveres fortsatt med dieselmotor, uten kompliserende og fordyrende hybridsystem, men hvor lenge?

Stortinget har varslet et ønsket forbud mot å selge drivstoffbiler fra 2025, men det hele avhenger nok av hva EU finner på. Det finnes paralleller fra tidligere tider hvor politikere ville bestemme hva slags biler som skulle produseres og hva folk skulle få kjøpe: Den østtyske Trabant er det mest kjente eksempelet, og nå er altså tysk bilindustri tilbake der igjen.

Batteribiler fungerer naturligvis helt glimrende til sitt bruk – men ikke til all bruk. Derfor kan man undres på hvorfor voksne mennesker lar politikere bestemme hva slags bil de har behov for, og hvorfor folk bruker egne penger på å hjelpe politikere med å oppnå sine «klimamål».  Særlig med tanke på at dieselbil var den politiske miljøhypen for bare noen år siden.

Dette kan bli nok en dyr lærepenge for mange.