Vesten befinner seg i en suppedas takket være massiv selv­skading, noe Trump vil ha en slutt på. Men politikere «hvis dåd er ruiner» vil helst skylde på mannen som går mot strømmen. Foto: Francisco Seco / AP / NTB.

Russland er i ferd med å vinne både landkrigen i Ukraina og handels­krigen med Vesten. USA og Vesten har vist seg å være ute av stand til, og heller ikke politisk villig til, å slå Russland tilbake – ikke militært, ei heller økonomisk. I informerte kretser har det vært kjent lenge hvilken vei det bærer.

Selvforsyningsgraden i russisk økonomi er økt, og store deler av eksporten er styrt bort fra et råvare­avhengig EU til land som Kina, India, Tyrkia, Japan og BRICS-landene. IMF har beregnet veksten i Russland til 3 prosent i 2023. Den er dermed høyere enn både i USA og EU. Samtidig er den russiske stats­gjelden redusert, mens USAs statsgjeld og gjelden til flere av landene i EU vokser med uforminsket styrke.

Det er oppsiktsvekkende, men ikke uventet.

Det er oppsiktsvekkende fordi Russlands økonomi før invasjonen var på størrelse omtrent med den spanske. Den var bare en brøkdel av NATO-landenes samlede økonomi. Og de russiske forsvars­utgiftene er «bare» litt over en tiendedel av USAs forsvars­utgifter.

Det er ikke uventet, siden de europeiske NATO-landene, inklusive Norge, avviklet sitt forsvar for over 30 år siden. Og mens Russland raskt satte landets økonomi på krigsfot, har de europeiske NATO-landene, bortsett fra Polen, gjort lite eller ingen ting for å gjen­oppbygge forsvaret.

Samtidig har Vesten underminert egen økonomi gjennom vedvarende denasjonalisering over tre tiår og i realiteten eksportert store deler av industri­basen til Kina og andre lavkostland. I tillegg til dette kommer energi­krisen, som vanskelig kan karakteriseres som noe annet enn selvpåført. Den var ikke Putins skyld. EU er fortsatt Russlands største eksport­marked for russisk gass. Energikrisen i EU kom som en følge av OECD-landenes avvikling av kjerne­kraften, uten at man hadde økonomisk bære­kraftige alternative energi­kilder på plass.

Det er et enormt prestisje­nederlag for USA og EU, og representerer en klar svekkelse av NATO. USA er preget av dyp og voksende indre politisk splid. Det samme gjelder flere europeiske land i et EU som både viser oppløsnings­tendenser og klare autokratiske utviklings­trekk. De to tingene henger sammen. De euro-atlantiske bånd er svekket som en følge av ny isolasjonisme i USA og de europeiske NATO-landenes manglende vilje til å ta ansvar for eget forsvar.

Og nå forteller woke-media, selv­oppnevnte USA-eksperter og uansvarlige politikere at Trump under­graver solidariteten i NATO, og dermed sikker­heten til de europeiske NATO-landene. Realiteten er at han gjentar det som bør være åpenbart for de fleste: at de europeiske NATO-landene selv må ivareta sitt eget forsvar og ta sin del av utgiftene i NATO. USA dekker i dag over 70 prosent av NATOs forsvars­utgifter.

Det de overflatiske woke-mediene og uansvarlige politikere ikke forteller, er at norske regjeringer systematisk har neglisjert vedtaket fra NATO-toppmøtet i Wales i 2013 og forpliktelsen til å bruke minst 2 prosent av brutto­nasjonal­produktet (BNP) på forsvar. Norge bruker knapt 1,6 prosent.

Selv etter invasjonen i Ukraina har regjeringen valgt å neglisjere sine forpliktelser og blant annet anbefalingene fra Forsvars­kommisjonen av 2023 om en umiddelbar opprusting av Forsvaret. Mens Stortinget har bevilget 85,7 milliarder kroner i krigs­støtte til Ukraina, er vårt eget forsvars­budsjett for 2024 økt med kun én milliard kroner, korrigert for pris­stigning. I denne sammenheng er dét for ingenting å regne.

Det de heller ikke forteller, er at Norge etter å ha bygd ned det nasjonale forsvaret de facto, også opptrer i strid med artikkel 3 i NATO-traktaten. Den anmoder medlems­landene om å støtte hverandre gjensidig, men forplikter samtidig Norge til å opprettholde og utvikle sin individuelle evne til i rimelig grad å motstå et væpnet angrep. Det er ikke Norge i stand til per i dag.

Og uansvarlige politikere forteller heller ikke at Norge opptrer i strid med FN-charteret, som inneholder en rekke bestemmelser om medlems­landenes forpliktelse til å ivareta eget forsvar for å kunne opprettholde, forebygge og fjerne trusler mot freden, jf. bl.a. artiklene 1, 24, 43 og 51.

Politikernes fremste oppgave er å ivareta sikkerheten til eget land og folk. Det har de valgt å neglisjere. Prisen for dette kan bli høy, og det er vanlige borgere som vil måtte betale.

Nå skylder de ansvarlige politikerne på Donald Trump, som i direkte og lite diplomatiske vendinger ikke ber om noe annet enn at de europeiske NATO-landene bidrar med det de er forpliktet til, både overfor eget land og folk og i henhold til NATO-traktaten, Wales-erklæringen og folkeretten.

Øystein Steiro Sr.

Vaktmester

Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp eboken her.