Siegfried Russwurm. Foto: RudolfSimon / cc by-sa 3.0 / Wikimedia Commons.

– Den tyske klima­politikken er mer dogmatisk enn i noe annet land, ingen vet hvordan energi­forsyningen vår vil se ut om sju år, og for selskaper som skal investere, er det full­­stendig giftig – det sier lederen for Tysklands største industri­forbund, Siegfried Russwurm, i et intervju med Financial Times tirsdag.

Bundesverband der Deutschen Industrie (BDI) har mer enn 100.000 medlems­bedrifter med rundt 8 millioner ansatte, og lederen der er uunngåelig en sentral referanse­person for den tyske regjeringen i industri­politikken – så også for dagens koalisjon.

BDI-lederens kritikk av Tysklands klima- og energi­politikk er derfor ekstra sviende for Olaf Scholz’ vaklende kabinett, som administrerer et land der brutto­nasjonal­produktet (BNP) sank med 0,3 prosent i fjor.

Landets beslutning om å fase ut kull- og kjernekraften og gå over til fornybart, satte bedriftene i Europas største økonomi i en ugunstig posisjon sammenlignet med andre industriland, sier han.

De langsiktige planene for Tysklands energisystem er å produsere strøm med sol- og vindkraft, supplert med gasskraft ved behov. I en tenkt overgangsfase skal kraftverkene drives med naturgass, men allerede fra 2030 med hydrogengass.

For at dette skal gi «netto nullutslipp» av drivhusgasser, må hydrogenet også produseres med fornybar energi – formodentlig også dette med sol- og vindkraft, med mindre hydrogenet produseres med naturgass og CO₂-en fanges og lagres. Fra 2035 skal Tyskland ha et «utslippsfritt» strømsystem, et mål ingen egentlig tror på.

Industriledere har lenge klaget over regjeringens klimapolitikk, som de sier er for ambisiøs. Tyskland planlegger å oppnå karbon­nøytralitet innen 2045 og hente 80 prosent av strømbehovet fra sol- og vindkraft innen 2030, opp fra 41 prosent i 2021.

Det er slike rigide mål Russwurm omtaler som dogmatiske. «Vi etterstreber et mål om hundre prosent når det er opplagt at de siste ti prosentene vil bli utrolig dyre», sier han. Og i mellomtiden flagger tyske bedrifter ut på grunn av usikkerhet om fremtiden, mens franske bedrifter har strømregninger som er halvparten av de tyske.

Financial Times har den senere tiden gjort endel kritisk journalistikk om Europas «grønne skifte», og avslørte nylig at prisen for dette prosjektet ifølge interne EU-dokumenter vil bli 1500 milliarder euro hvert eneste år frem til 2050.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!