Ep. 73 The Vladimir Putin Interview pic.twitter.com/67YuZRkfLL

— Tucker Carlson (@TuckerCarlson) February 8, 2024

Om Russlands president Vladimir Putin er det blitt sagt at han kun har tre rådgivere: Ivan den grusomme, Peter den store og Katarina den store. Tucker Carlsons to timer lange intervju med Putin, som ble sendt ved midnatt norsk tid, bekreftet i det store og hele den analysen. Tucker er sjokkert over hvor viktig historien er for den russiske presidenten.

På Tuckers innledende spørsmål om hvorfor han invaderte Ukraina, avviste Putin først at man fryktet et angrep på Russland, og tok så fatt på en historisk harang der hovedpoenget var at deler av Ukraina tilhørte Russland siden Katarina den store til den russiske revolusjon.

En fredsavtale etter en krig med Polen på 1600-tallet endte med at venstre bredd av elven Dnipro (Dnjepr) tilfalt Russland, fastslår Putin.

Så hvorfor tok du ikke disse delene av Ukraina så snart du ble president for 24 år siden? spør Tucker.

Putin tar fatt på en fortelling om det 20. århundrets historie, og ender med å klandre Lenin for å ha innlemmet territorium i sovjetrepublikken Ukraina som etter Putins oppfatning ikke hørte hjemme der. De hadde jo tilhørt Russland under Katarina den store. Han klandrer også Stalin for å ha gitt republikkene status som autonome.

Ukraine er derfor en «kunstig» stat, konkluderer Putin. Underforstått: en stat som ikke har historisk rett til å eksistere.

Tucker spør Putin om han synes andre land, f.eks. Ungarn, har rett til å ta igjen land de har mistet gjennom historiens løp? Putin svarer at de kunne kreve dette territoriet tilbake uten å ha rett til det, og kaller et slikt tenkt utfall «forståelig». Den russiske presidenten tar det for gitt at den som har makt til det, i praksis kan ta igjen historisk land uavhengig av retten til det.

Putin blir irritert når Tucker minner ham på at presidenten tidligere har snakket om en angivelig fysisk trussel fra NATO. Skal vi ha en alvorlig samtale? spør Putin to ganger.

Putin hopper frem til Sovjetunionens oppløsning, og sier at Russland regnet med at Vesten ville være samarbeidsvillig. Presidenten viser til uttalelser fra politikere i Vesten om at NATO ikke måtte ekspandere, for noe slikt ville føre til en ny kald krig.

Jeltsin dro til USA og sa «God bless America», og Russland forventet å bli tatt opp i et fellesskap av siviliserte land, men det skjedde ikke, forteller Putin. «Dere lurte oss», sier han med adresse til USA.

Putin sier han forsøkte en ny tilnærming da han overtok etter Jeltsin:

Well, I became president in 2000. I thought, okay, the Yugoslav issue is over, but we should try to restore relations. Let’s re-open the door that Russia had tried to go through. And moreover, I said it publicly, I can reiterate.

Han skal ha spurt Clinton om Russland kunne bli med i NATO:

At a meeting here in the Kremlin with the outgoing President Bill Clinton, right here in the next room, I said to him, I asked him: Bill, do you think if Russia asked to join NATO, do you think it would happen?»

Clinton fant ideen interessant:

Suddenly he said, «you know, it’s interesting. I think so.»

Men etter å ha konferert med staben sin, skiftet han mening:

But in the evening, when we met for dinner, he said: You know, I’ve talked to my team, no, it’s not possible now.

Men nå er det for sent, sier en tilsynelatende bitter Putin.

Putin sier han kun forholdt seg til realitetene og tenkte at relasjoner kunne bygges på andre måter.

I stedet har CIA forsøkt å destabilisere både Russland og naboland, blant annet i Kaukasus, fortsetter Putin, som sier han konfronterte Bush jr. med saken.

Putin sier han privat drøftet muligheten for sikkerhetssamarbeid med Bush.

I had a very serious conversation with President Bush and his team. I propose that the United States, Russia and Europe jointly create the missile defense system that we believe, if created, unilaterally threatens our security. Despite the fact that the United States officially said that it was being created against missile threats from Iran. That was the justification for the deployment of the missile defense system. I suggested working together: Russia, the United States and Europe.

Bush var først interessert, men etter å ha konferert med staben, ble initiativet lagt dødt.

Da må vi ta våre forholdsregler, skal Putin ha sagt, og deretter begynte Russland å utvikle hypersoniske interkontinentale raketter.

Ifølge Putin ble begeret fullt for ham med Maidan-revolusjonen i Ukraina i 2014, som han kaller et kupp. De muntlige, ikke skriftlige, løftene om ikke å utvide NATO mer, ble brutt gang på gang, og USA ved CIA begynte å støtte opposisjonen i Ukraina, fortsetter Putin, som i praksis sier at en rød linje ble brutt og at Russland måtte vise tenner.

Putin mener Vesten har hatt en slags nålestikkstrategi vis-à-vis Russland:

For decades we kept asking, don’t do this, don’t do that. And what triggered the latest events?

Putin tar fatt på en ny harang om det han kaller nazisme i Ukraina, innen samtaletemaet går over på mulige forhandlinger om landets videre skjebne.

Istanbul-prosessen gav et akseptabelt resultat, men Boris Johnson satte foten ned, sier Putin.

Tucker lurer på om Putin har snakket om saken med Biden. Putin svarer at han advarte Biden før invasjonen, men ikke har snakket med ham siden.

Kontakten mellom Russland og USA skjer gjennom «various agencies», forklarer Putin, og legger til at han kan forhandle med Biden når USA slutter å levere våpen til Ukraina.

Det er ingen fare for eskalering av konflikten, for eksempel russisk invasjon av Polen, hevder Putin, og sier at det ikke er noe å vinne på en global krig.

It is absolutely out of the question. You just don’t have to be any kind of analyst. It goes against common sense to get involved in some kind of a global war and a global war will bring all humanity to the brink of destruction. It’s obvious. There are certainly means of deterrence.

USA forsøker å svekke Russland uten å lykkes, sier Putin, og forsikrer at Russland alltid vil kjempe til siste slutt for sine interesser.

Putin gir også USA ved CIA ansvaret for ødeleggelsen av Nord Stream.

Den russiske presidenten ser en slags selvutslettende holdning fra Tysklands side i saken:

Tucker: Yes I, but here’s a question you may able to answer. You worked in Germany famously. The Germans clearly know that their NATO partner did this, but they. And it damaged their economy greatly. It may never recover. Why are they being silent about it? That’s very confusing to me. Why wouldn’t the Germans say something about it?

Vladimir Putin: This also confuses me, but today’s German leadership is guided by the interests of the collective West rather than its national interests. Otherwise, it is difficult to explain the logic of their action or inaction.

Putin hevder at han ikke er redd for at Kina vil dominere over Russland.

We’re neighbors with China. You cannot choose neighbors, just as you cannot choose close relatives. We share a border of 1000km with them. This is number one. Second, we have a centuries long history of coexistence. We’re used to it. Third, China’s foreign policy philosophy is not aggressive. Its idea is to always look for compromise. And we can see that.

Putin mener USA må innse at landet ikke kan dominere verden:

If the idea of domination at any cost, based also on forceful actions dominates the American society, nothing will change. It will only get worse. But if in the end, one comes to the awareness that the world has been changing due to the objective circumstances, and that one should be able to adapt to them in time using the advantages that the US still has today, then perhaps something may change.

Samtalen omfatter også flere temaer, som f.eks. kunstig intelligens, uten å by på de helt store overraskelsene.

Tucker spør om Russland vil løslate den amerikanske journalisten Evan Gershkovich. Putin svarer at han spionerte, og antyder at han kan brukes som forhandlingskort.

Intervjuet bekrefter i det store og hele portrettet av Putin som en russisk nasjonalist med dyp beundring for mektige og svært voldelige herskere i landets historie.

Den russiske presidenten driver et maktspill etter Machiavellis regler, der man heller vil være fryktet enn elsket, der man ikke lar seg affisere av grusomheter eller store tap av menneskeliv, og der det tas for gitt at ikke alt man sier, er sant. Det siste viser Putins irritasjon når Tucker konfronterer ham med tidligere uttalelser.

Presidentens syn er i enkelhet at Vesten må respektere Russland ved å holde seg borte fra russiske nærområder.

I en slik optikk er Ukraina-krigen metoden Putin bruker for å bli fryktet. Og de delene av USAs sikkerhetspolitiske apparat som ønsker fortsatt konfrontasjon med Russland, gjør ingenting for å dempe den frykten.

Hvis en realpolitiker som Trump, som også forstår maktspill, kommer tilbake til Det hvite hus, vil han ha få vanskeligheter med å håndtere Putin. Før var det opplagt at et udemokratisk, uforutsigbart og potensielt svært farlig Sovjetunionen/Russland måtte møtes med en kombinasjon av avskrekking og beroligelse i Vesten. Med dagens regime er Vesten ikke spesielt god til noen av delene.

Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp eboken her.