Ukraina var før Russlands invasjon kjent som Europas mest korrupte land og et senter for våpen-, narkotika- og menneskehandel. Men siden februar 2022 har 45 land, hovedsakelig USA, Canada, Storbritannia og EU-landene gjennom den såkalte European Union Military Assistance Mission Ukraine (EUMAM), sendt våpenleveranser verdt hundrevis av milliarder kroner til Ukraina – uten å ha noen garantier for at våpnene vil nå sin endelige destinasjon eller brukes på den måten som ble lovet av den ukrainske regjeringen.

Imidlertid krever amerikanske våpeneksportlover at våpenforsendelser kan spores. Det amerikanske forsvarsdepartementet (Department of Defence, DoD) gjennomførte derfor en detaljert undersøkelse av en spesifikk våpenleveranse til Ukraina sommeren 2023. Alt materiale inkludert i forsendelsen ble utstyrt med spesiell ID-merking for å muliggjøre såkalt «enhanced end-use monitoring» (EEUM), som kan oversettes til «forsterket sluttbruksovervåking», for å kunne følge hver del av forsendelsen fra USA til sluttdestinasjonen i Ukraina. Forsendelsen fungerte derfor som en slags kontrollgruppe, hvor det ble antatt at resultatet kunne anses representativt for andre våpenleveranser. Fra rapporten:

Arms Export Control Act gir presidenten fullmakt til å etablere et sluttbruksovervåkingsprogram (EUM) for å forbedre ansvarligheten for forsvarsartikler og forsvarstjenester som selges, leases eller eksporteres av USAs regjering (USG) til en partnernasjon. [—] Våpeneksportloven krever, så langt det er praktisk mulig, at presidenten har et offisielt program som muliggjør EUM. Formålet med dette programmet er å holde partnernasjoner ansvarlige for riktig bruk, lagring og fysisk sikkerhet av overførte forsvarsartikler og tjenester med opprinnelse fra USA til sine respektive nasjoner.

Lovgivningen sier også at mottakernasjonen, i dette tilfellet Ukraina, er forpliktet til å inventere alt mottatt materiell før det brukes:

I henhold til 20. desember 2022-oppdateringen til SAMM avsnitt 8.5.5, i et fiendtlig miljø, må ODC-Ukraine gjennomføre en første hundre prosent inventar, etter serienummer, av alle EEUM-utpekte varer før levering til fiendtlige områder.

Flertallet av våpenleveransene har forsvunnet

Resultatene av undersøkelsen var forbløffende. Rapporten Evaluation of DoD’s Enhanced End-Use Monitoring of Defense Articles Provided to Ukraine (DODIG-2024-043) publisert 10. januar i år, fant at våpenforsyningen som ble studert hadde en total verdi på 1,7 milliarder dollar – og at materialer verdt en milliard dollar hadde forsvunnet sporløst fra denne enkeltstående våpenleveransen. Det betyr at flertallet av våpnene, tilsvarende 59 prosent av våpenleveransen, aldri nådde målet i Ukraina, men enten forsvant underveis eller raskt ble solgt videre. Pentagon mener dette kan skyldes blant annet «mangel på personell» i Ukraina.

Det manglende utstyret omfattet blant annet lysforsterkere, Javelin-, Stinger- og AMRAAM-missiler, angrepsdroner og såkalte «ground-launched small diameter bombs» (GLSDB) – det vil si raketter som kan avfyres med HIMARS artillerisystem (som USA har sendt til Ukraina), styres av GPS og har en rekkevidde på 150 kilometer.

Ifølge en rapport utarbeidet av FN har anslagsvis 20 prosent av alle våpenleveranser til Ukraina blitt videresolgt på det svarte markedet.

Advarslene kom tidlig

At våpenleveranser fra omverdenen til Ukraina aldri når sin endelige destinasjon er imidlertid ingen nyhet. Allerede i 2022 påpekte Financial Times at det ikke var kontroll over våpenleveranser:

— Alle disse våpnene lander i Sør-Polen, blir sendt til grensen og deretter delt inn i kjøretøyer som skal krysses: lastebiler, varebiler, noen ganger private biler, sa en av de intervjuede tjenestemennene som deltok i overleveringen.

— Og fra det øyeblikket går vi tomme på plassen deres og vi aner ikke hvor de går, hvor de brukes eller om de blir i landet.

Samme år trakk CNN oppmerksomhet i artikkelen What happens to weapons sent to Ukraine? The US doesn’t really know? til at ingen egentlig så ut til å kunne svare på hvor våpnene sendt til Ukraina faktisk havner, og at risikoen ble vurdert til å være høy for at våpnene som ble sendt til Ukraina til slutt skulle havne i feil hender – akkurat som våpnene som tidligere ble sendt til Afghanistan havnet hos Taliban, og våpnene som ble sendt til Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater endte opp hos Al-Qaida og Iran. CNN skriver:

Jordan Cohen, en forsvars- og utenrikspolitisk analytiker ved CATO-instituttet som fokuserer på våpensalg, sa at den største faren for at våpenflommen blir ført inn i Ukraina er hva som skjer med dem når krigen tar slutt eller går over i en slags langvarig fastlåsning.

En slik risiko er en del av enhver vurdering av å sende våpen til utlandet. I flere tiår sendte USA våpen inn i Afghanistan, først for å bevæpne mujahideen i deres kamp mot den sovjetiske hæren, deretter for å bevæpne afghanske styrker i deres kamp mot Taliban.

Uunngåelig havnet noen våpen på det svarte markedet, inkludert Stinger-missiler, samme type som USA nå leverer til Ukraina. [—]

I 2020 ga Forsvarsdepartementets generalinspektør ut en rapport som reiste bekymring for sluttbruksovervåking av våpen sendt til Ukraina.

– Men gitt de ukrainske styrkenes nesten umettelige kortsiktige behov for flere våpen og ammunisjon, ble den langsiktige risikoen for at våpen havner på det svarte markedet eller i feil hender ansett som akseptabel, sa tjenestemannen.

— Dette kan være et problem om 10 år, men det betyr ikke at det ikke skal være noe vi tenker på. Over 50 millioner runder med ammunisjon – all den ammunisjonen skal ikke bare brukes til å bekjempe russere. Til slutt vil den ammunisjonen bli misbrukt, enten det er med vilje eller ikke.

Mye tyder på at vi ikke trenger å vente de ti årene som analytikeren nevnte i CNN-intervjuet. 16. juli 2022 styrtet et Antonov (An-12) lastefly 40 km vest for Kavala lufthavn i Hellas. Flyet kom opprinnelig fra Ukraina og hadde en mellomlanding i Serbia før det fløy til Jordan og Bangladesh. Men flyet kom aldri lenger enn til Hellas, hvor det styrtet etter å ha tatt fyr i luften. Redningspersonell klarte da ikke å nærme seg flyet, da det var lastet med «tolv tonn eksplosivt materiale» og derfor fortsatte å eksplodere i hele 24 timer. Allerede da var det teorier om at flyet var lastet med våpen og militært materiell fra de internasjonale våpenleveransene beregnet på Ukraina. Pentagon-rapporten legger nytt drivstoff til den teorien.

Svenske våpen for 22 milliarder

Siden Russlands invasjon 24. februar 2022 har USA sendt våpenforsendelser verdt 46,3 milliarder dollar til Ukraina (per 31. oktober 2023). USA har blant annet bidratt med alt fra lysforsterkere til angrepsfly og robotsystemet HIMARS, og de siste dagene har Biden-administrasjonen lovet ytterligere 60 milliarder dollar. Sverige har på sin side sendt artilleristykker (Archer), tank 122 (Leopard 2), granatkaster (Carl Gustaf) med ammunisjon, panservern (AT4), panservernrobot 57 (NLAW), automatiske våpen, mineryddingsutstyr, kampkjøretøy 90 (CV 90), hjelmer, avansert ammunisjon, marinemålrobot 17, panservernsystemer, personlige terrengkjøretøyer, vinterutstyr, sikteinnretninger, kroppsvern, telt, maskeringsnett og luftvernsystemer, til en samlet verdi av 22,2 milliarder svenske kroner. Ifølge en undersøkelse som ble utført sommeren 2023, støtter ni av ti svensker at Sverige sender våpen til Ukraina.

Så hvor blir alle disse våpnene av? Den dystre sannheten er at ingen vet. Det vi imidlertid vet er, at en stor andel av våpenforsendelsene aldri når Ukraina i utgangspunktet, eller umiddelbart selges videre på det svarte markedet for videre levering til betalingsvillige parter – som inkluderer terrororganisasjoner og useriøse stater i Afrika. Midtøsten og Sør-Amerika. Men til tross for det fortsetter våpenleveransene å sendes fra giverlandene. Faktisk rett inn i et svart hull av korrupsjon og terrorisme, hvor våpnene verden sendte for å bekjempe Russland kan vendes mot oss selv.

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!