Norsk Rikskringkasting på Marienlyst. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Norske TV-seere vender nå ryggen til NRKs flaggskip Dagsrevyen. Siden 2020 har seertallene falt med 140.000.
Dagsrevyen på NRK er ikke lenger en slike stor «nødvendighet» for nordmenn å få med seg. Stadig flere dropper nå denne sendingen.
Folk opplever ikke i samme grad at Dagsrevyen er viktig eller relevant nok til at man vil spandere tid på den.
Tall fra NRK Analyse viser at i snitt 516.000 fulgte nyhetssendingene på nett og TV i 2023. Dette tilsvarer en nedgang på 41.000 fra året før og en nedgang på 140.000 siden 2020, skriver Kampanje.
NTB melder om saken.
– Tallene viser at tradisjonell kringkastet TV-seing fortsatt går ned, mens den digitale oppslutningen til Dagsrevyen øker, sier nyhetsredaktør Knut Magnus Berge i NRK til Kampanje.
Andelen digitale brukere har økt fra 36.000 til 74.000 siden 2020. Men dette er likevel en mager trøst for statskanalen, for den digitale økningen erstatter ikke bortfallet i den lineære seingen, ifølge avisen.
Berge vil heller sammenligne med seertallene fra 2019, før koronatoppen.
– Fra siste normalår før pandemien og til i fjor vokste vi fra under 20.000 til over 70.000 i NRK TV, og de siste tallene fra 2024 viser at vi nå nærmer oss 100.000 i NRK TV, sier han.
NRK kritiseres av mange for å være politiske ensrettet i favør av venstresiden og venstresidens hjertesaker.
Det blir mye positivt vinklet stoff om grønt skifte, om palestinerne, om mangfold, flerkultur og innvandring. Noe særlig med nyanserende og kritiske innspill slippes i liten grad til.
I NRK-universet finnes det stort sett bare én side av saken, pussig nok så å si alltid samme side som de rødgrønne partiene står på.
Selv om det aldri har vært kanalens mandat å bedrive politisk misjonering for visse saker, ser dette ut til å ha blitt selve ryggraden i NRKs virksomhet, og spesielt for nyhetsavdelingen som Dagsrevyen omfattes av.
Alt stoff skal politiseres og vinkles i «riktig retning», til og med sporten og værmeldingen.
Det er nok mange grunner til at seerne forlater Dagsrevyen, men den politiske «oppdragerrollen» man i økende grad har på tatt seg, er trolig en av dem.
Les også:
Bestill fra Document i dag:
Husk å støtte Document:
