Bilde tatt i smug fra det kristne møtet i Hamar­domen sist høst, som angivelig var så politisk kontroversielt at ledelsen ved Domkirke­odden ila foto­forbud. Arrangøren skulle ikke få ta bilder av sitt eget arrangement, som besto av salmer, andakt og annet «muffens». Foto: Privat.

Kristne som leide Hamardomen i høst, ble nektet å fotografere under eget arrangement. Salmesang og bibel­lesning måtte for all del ikke formidles. Samme sted har huset både islamsk imam og teater med Jesus som transe, mens møte med vanlig kristent innhold ble for politisk.

«Samling om Arven. Bring videre vår flotte, kristne frihets­kultur. Guds Ord det er vårt arvegods. Lørdag 7. oktober kl 16. i Domkirke­ruinene på Hamar. Velkommen til taler, vitnesbyrd, musikk og salmesang», skrev arrangøren Kristnings­jubileet 2030 i markeds­føringen av eget arrangement. Bakteppet var tusen år med kristen historie frem mot det store jubileet i 2030.

Rett før arrangementet skulle starte, så troppet plutselig representant for utleier opp. Med beskjed om at de ikke fikk fotografere under sitt eget arrangement, og i hvert fall ikke publisere noen bilder fra møtet.

Arnhild Gjendem fra arrangøren Kristnings­jubileet 2030 forteller at de fikk en fantastisk stund under selve arrangementet, selv om de opplevde fotoforbudet som plutselig ble innført, som uforståelig og ubehagelig.

– Vi ble møtt med respekt­løshet og mistenkelig­gjøring som var direkte sjokkerende. Det tok oss timesvis å bearbeide ubehaget etterpå. «Dere vet vel hvem dere er», sa direktøren for Hamardomen. Uten å forklare hva som ble ment med det, forteller Gjendem.

Hamardomen er kombinasjonen av Domkirkeruinene, altså restene av gamle Hamar domkirke fra 1152 som ble nedbrent av svenskene i 1567, og et nytt vernebygg som omslutter dem. Avdelings­direktør ved Domkirke­odden, Per Øyvind Riise, sier til Document at museet i forståelse med Riks­antikvaren har en bruks­filosofi som setter klare begrensninger på bruken når det gjelder «ideologiske eller politiske formål».

– Det er riktig at vi leide ut Hamardomen til et møte for Kristningen 2030. Vi ønsker at mange skal føle tilhørighet til Domkirke­ruinen, og forvalter Hamar­domen på vegne av fellesskapet. Da henvendelsen om leie­forholdet kom tidlig i høst, hadde vi ingen tydelige signaler på at arrangementet lå utenfor våre bruks­rammer, selv om det var vanskelig å få innsikt i hvilken type arrangement dette var, skriver direktøren i en epost.

Og videre i samme epost:

– Etter kontraktsignering har det imidlertid kommet fram opplysninger, blant annet gjennom pressen, som skapte tvil hos oss om dette arrangementet var i henhold til bruks­filosofien som ikke åpner for ideologiske eller politiske formål. Det var grunnen til at jeg ønsket å være tilstede under arrangementet, spesielt siden vi ble klar over at dette ble framstilt som et åpent arrangement, noe som ikke var kommet fram under dialogen om leie. Konteksten som møtet viste seg å bli presentert på i sosiale medier, ga også tydelig indikasjoner på at dette var et arrangement med en politisk agenda, en protest mot organiseringen av nasjonal­jubileet i 2030. Dette kom ikke fram når vi inngikk kontrakt, og er altså en uønsket bruk av kulturminnet og Hamardomen.

– Vi valgte likevel å la utleien bli gjennom­ført, men jeg ga beskjed om at vi ikke tillot publisering av bilder fra Hamardomen. Hamardomen er ikke et offentlig sted, og det er ingen rettighet for en leietaker å kunne publisere bilder herfra, skriver Per Øyvind Riise, avdelings­direktør ved Domkirke­odden, Anno, Museene i Hedmark.

Representanter fra Kristnings­jubileet 2030 var på Stiklestad ved olsok i 2023 med protest mot avkristning av Tusenårs­jubileet i 2030, og håp om at det blir et jubileum for kristningen av Norge for tusen år siden. F.v. Arnhild Gjendem fra Koppang, Heidi Gilhuus Johansen fra Grimstad og Inger Johanne Jedida Aanje fra Hamar. Foto: Bente Haarstad.

Arrangørene kaller seg Kristnings­jubileet 2030, det vil si en gruppe som håper at tusenårs­jubileet for slaget på Stiklestad i 1030 skal bli et nasjonalt jubileum for tusen år som kristen nasjon. De protesterer mot hva de oppfatter er en statlig avkristning av det kommende jubileet, noe Document skrev om i fjor. Men treffet i Hamardomen i høst handlet ikke om det, og var heller ikke på noen måte et politisk møte, sier Arnhild Gjendem:

– Vi sang salmer, leste fra Bibelen og hørte forskjellige fortelle hva kristen­dommen har betydd i deres liv. Jeg kontaktet både Riise og hans overordnede, Sven Inge Sunde, administrerende direktør for Anno Museum, men kom ingen veg. Ikke ble den noen forståelse for hvorfor akkurat vi ikke får dele bilder fra vårt eget arrangement. Kan ikke skjønne annet enn at det er fordi vi er kristne på «feil måte», eller har «feil religion», sier Gjendem, og fortsetter:

– Per Øyvind Riise nevnte flere ganger at de hadde hatt et svært hyggelig besøk av en muslimsk imam i Hamar­domen sist sommer. Og at det hadde vært svært vellykket. Vi fikk jo den oppfatning at hadde vi vært muslimer hadde situasjonen vært en annen. Og det er jo nesten litt spesielt, ikke minst i en kirke.

Imamen det vises til er tyrkiske Seyran Ateş, kvinnelig sådan, som har drevet moske og Pride-aktivisme i Berlin, og som derfor er meget populær i visse miljøer i Norge, men så omstridt blant sine egne at hun må ha full politi­beskyttelse. I fjor sommer var hun heders­gjest på Olavs­festivalen sammen med stortings­president Masud Gharahkhani, muslimen fra Iran som leder komiteen for det som kanskje ikke blir et kristnings­jubileum i 2030.

Kristen ugreit, imam veldig greit

Domkirkeodden har ikke noe imot at kvinnelig imam og Pride-aktivist, Seyran Ates, var på arrangement i Hamardomen, og at bilder ble delt. Blant annet av en gledes­strålende biskop emerita Solveig Fiske, her omgitt av blant annet to muslimer i domkirke­ruinene. Nevnte Ates og Nancy Herz. Prest Elisabeth Thorsen t.h. Skjermdump fra Facebook.

Bilder fra imamens besøk i Hamardomen ble ikke ansett ideologisk eller politisk, så bilder derfra ble delt mye, blant annet av biskop emerita Solveig Fiske. Selv hadde biskopen følgende kommentar til bildene hun delte:

«Sterk og fin kveld på Domkirke­odden i kveld i samband med Seyran Ates si vandring Pilgrimage for Human Rights. Vi vart ønska velkomne av direktør Per Øyvind Riise og domprost Kirsten Almås. Så vart filmen vist i aulaen om Seyran Ates si historie, arbeid og kamp. Etterpå var det panel­samtale som vart leia på ein god måte av forfattar og prest Elisabeth Thorsen. Ho kan kunsten å få fram ulike aspekt og samtidig ha ein raud tråd gjennom samtalen. Seyran Ates er jurist og imam. Ho starta i 2017 moskeen Ibn Rushd-Goethe mosque i Berlin. Her er det stor takhøgde ved at mellom anna kvinner og menn ber i lag. Forutan Seyran Ates var Nancy Hertz og eg med i samtalen.»

Nancy Herz har arabisk bakgrunn, fra Libanon, og hun har vært stats­sekretær for Hadia Tajik (Ap), pluss at hun har vært ansett som Emerging Young Leader. Norsk sådan.

Panelsamtalen dreide seg ifølge Fiske om «eksistensielle spørsmål knytta til kjønn, kjærleik, identitet, tru, å høyra til, hat og skam». Så muligens noe ideologisk eller politisk der, altså.
Domkirke­odden delte for øvrig også selv bilder fra kvinneimamens besøk, med følgende tekst 5. juli 2023: «Vi er SÅ takknemlige for at Seyran Ates med følge kom innom oss!»

Transeaktivist som «himmel­dronningen» Jesus er også greit

Teater med Esben Pirelli Benestad som trans­seksuell Jesus som himmel­dronning ble fremført i Hamar­domen høsten 2022, og Teater Innlandet fikk bruke bilder derfra til pr for den kontroversielle forestillingen. Her også transen Ingrid Frivold. Skjermbilde fra Facebook.

Høsten 2022 ble teater­forestillingen «Evangeliet etter Jesus, Himmelens Dronning» fremført i blant annet Hamardomen, der den omstridte trans­aktivisten Esben Pirelli Benestad spilte Jesus som himmel­dronning, det vil si som trans­seksuell. Noe Document omtalte, og da også med noen kritiske stemmer, i motsetning til hovedstrøms­mediene. For i kristen og historisk forstand er det jomfru Maria som er himmel­dronningen, og mange opplevde forestillingen som hån av vår kristne arv, ikke minst ved at den ble fremført i kirker. Men ledelsen ved Domkirke­odden anså altså ikke Transe-Jesus som noe politisk eller ideologisk.

Det er uklart om Hamardomen fortsatt er en vigslet kirke. Selv om ruinen neppe er avvigslet, så er den uansett et fredet, kristent kulturminne, eid av Stiftelsen Domkirke­odden. Som altså tillater litt av hvert når det gjelder bruk. Hamardomen er også mye utleid, noe som sikkert er god butikk for Anno Museum, selv om det kanskje ikke blir noen flere treff for vanlige kristne salmer og andakt der?

Hamardomen er mye utleid

Alle dager som settes av til vielser, kan vielsen starte kl. 12.00, 14.00 og 16.00, står det i egenreklamen for utleie til bryllup. Noe som er så populært at det alt er åpnet for booking i 2025:

Fra og med 01.01.2025 vil følgende priser gjelde for vielser i Hamardomen:
Januar-april og oktober-desember: kr. 10.000,-
Mai-september: kr. 11.000,-

Kan vi anta at det er fritt frem for fotografering og deretter deling av bilder i øst og vest?

Document kontaktet advokat i Norsk Journalistlag (der undertegnede er medlem) for å høre om en utleier kan nekte en arrangør å fotografere og dele bilder fra eget arrangement. Svaret var litt uklart, bortsett fra at advokaten måtte ha en hjemmel for å nekte slikt. Avdelings­direktør Riise ved Domkirkeodden ble spurt om hjemmel, og svaret var som følger:

– Jeg regner med at du som medlem av Norges Journalistlag forholder deg fotojussen. Et museum er ikke et offentlig sted. Man kan ikke ta for gitt hverken å ta eller publisere bilder, ei heller gjennom et leieforhold – og vi har selvfølgelig rett til å ikke gi tillatelse ut fra våre egne vurderinger. Dette er ikke et ønske eller henstilling, det er vårt valg å ikke gi tillatelse til slik bruk. Tilbudet om illustrasjons­foto står ved lag, dersom du har et journalistisk behov for å illustrere saken med et bilde med bruksrett. Bruks­filosofien er et større dokument som ble nedfelt i 1999, og som ligger til grunn for vår bruk av verne­bygget og ruinen, og til grunn for reglementet for utleie som alle leietakere må gjøre seg kjent med, svarte Riise i en epost.

Vel, det trengs ingen generelle bilder av Hamardomen uten det aktuelle arrangementet. Bilder av bygget alene har vi selv i arkivet.

Vi spurte ellers en annen jurist om fotoforbud ved eget arrangement. Svaret var nei, og atter nei. Fotografering kan ikke nektes på slikt grunnlag, og han hadde aldri hørt om noe lignende.

Intet om fotoforbud på forbudslisten

Kristningsjubileet som arrangør av møtet i Hamardomen sier de ikke ble gitt noen regler der fotoforbud var omtalt, og vi har selv funnet frem til hva Hamardomen selv angir som forbud ved leie av stedet. Der står det sånt som ikke spise og drikke (annet enn vann), ikke klatre på murene, ikke kaste konfetti, ikke bruke røykmaskin. Ingenting vedrørende fotografering. Her er forbudslisten for Hamardomen:

Forbudslisten som leietakere ved Hamardomen må forholde seg til. Avfotografert fra pdf som Domkirkeodden har lagt ut på nett.

Det finnes regler vedrørende personvern og fotografering. At en ikke skal publisere bilder av folk uten å spørre om lov, såfremt de ikke er en liten del av et arrangement, et gatebilde eller lignende. Regelen gjelder altså publisering av bilder, ikke selve fotograferingen.

Lov om rett til fotografi:

Eit fotografi kan gjevast att og visast fram offentleg utan samtykkje av den biletet er av:

• aktuell og allmenn interesse,
• når bildet av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
• når bildet viser møteforsamlinger, folketog i friluft eller arrangement og hendelser av allmenn interesse.

Ellers så finnes det begrensninger vedrørende rikets sikkerhet og forsvars­hemmeligheter, i domstolene, fly­fotografering og fotografering av annet lands territorium ved grensen. Men hvorfor fotoforbud ved et kristent møte?

Arnhild Gjendem og hennes medarrangører har grublet lenge på hvorfor akkurat de, og tydeligvis ingen andre, blir nektet å dele bilder fra eget arrangment.

– Avdelingsdirektør Riise nevnte flere ganger et svært hyggelig besøk av en muslimsk imam i Hamardomen sist sommer. Det hadde vært svært vellykket. Vi fikk inntrykk av at hadde vi vært muslimer hadde situasjonen vært en annen.

Gjendem lurer på om den tydelige motstanden mot deres arrangement kunne skyldes at gruppen i forkant hadde deltatt på et møte arrangert av Document i Vikingskipet.

– Tema for det møtet var «2030 Vi skal feire kristningen av Norge», og hvis det var utslags­givende, så vitner det i såfall om en sensur og ufrihet som er skremmende. Skal en ikke kunne tåle ulike meninger i saker det er ulike meninger om. Vi er så skuffet. Det er klart at bilder og omtale av et arrangement som betydde så mye for oss, er viktig, sier Gjendem.

Hun sier at både avdelings­direktør Per Øyvind Riise og Sven Inge Sunde, administrerende direktør for Anno Museum, er kontaktet gjentatte ganger med håp om å kunne informere om sitt arrangement på vanlig måte, uten at det skal ha blitt noen løsning.

Her er plakaten for det kristne treffet de ansvarlige for Hamardomen og Domkirke­odden anser som så kontroversielt at informasjon om hva som foregikk der ikke må deles:

«Guds ord, det er vårt arvegods» er en salme fra 1817 av Grundtvig. Salmen er opprinnelig det femte verset i Grundtvigs gjendiktning av Martin Luthers salme «Ein feste Burg ist unser Gott» (Guds Kirke er saa fast en Borg):

Guds ord, det er vårt arvegods,
det våre barns skal være.
Gud, gi oss i vår grav den ros,
vi holdt det høyt i ære!
Det er vår hjelp i nød, vår trøst i liv og død,
O Gud hvordan det går, la dog mens verden står,
det i vår ætt nedarves!