«Frelserens forklarelse», ikon fra ca. 1400, tidligere attribuert til Feofan Grek. Tretjakov­galleriet, Moskva.

¹⁶ Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. ¹⁷ For han fikk ære og herlighet av Gud, sin Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» ¹⁸ Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.

2. Peter 1, 16–18

Dagen i dag har fått navnet Kristi forklarelsesdag, og i dagens tekst får vi et glimt av Jesus i det himmelske herlighets­lyset som han kom fra før jordelivet – og som han også vendte tilbake til etter sitt liv her på jorden. Både Matteus, Markus og Lukas har omtalt hendelsen i sine evangelium, og ovenfor leser vi at Peter selv viser til hendelsen i sitt andre brev.

Lukas skriver også hva de snakket om (9, 31): «De [Moses og Elia] viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.» Her, i disse tre personene, samles altså Guds lov, profetiene og evangeliet. Her diskuteres det og legges planer om dagene som ligger foran når Jesus skal komme til påske­festen i Jerusalem. Her skal han lide, dø og så stå opp igjen.

Gud sier selv Jesus Kristus er hans sønn, og hans oppgave var å frelse mennesket. Han elsket oss alle like høyt, både menn og kvinner, og la grunnlaget for den åndelige åpenbaringen som ga menneske­heten en verdi vi aldri før hadde hatt, og som kun gir mening i en jødisk-kristen kontekst.

Samtidig, rettere sagt i går, var det en stor demonstrasjon utenfor Stortinget. Representanter for flere kirke­samfunn er samlet for å demonstrere mot den økende anti­semittismen, og i en felles uttalelse sier de blant annet:

Vi tror at ethvert menneske, uavhengig av etnisitet og religion, er skapt i Guds bilde og har et unikt og ukrenkelig menneskeverd.

Og at:

Vårt samfunn har et ansvar for å avdekke og bekjempe anti­semittisme. Flere rapporter har pekt på at det i vårt norske samfunn finnes anti­semittiske holdninger som kommer til uttrykk i omtalen av Israel- og Palestina-konflikten.

I uken som har gått, har også æresrelatert vold vært et tema, men det er noe som mangler. Av en eller annen grunn er det ingen som våger å snakke om hva det er som er dagens største trussel for det jødiske folket eller årsaken til æresrelatert vold.

Media og politikere prøver tvert imot å gi inntrykk av at jødehat og vold ikke er religiøst betinget, at det er irrelevant hva vi tror på. I en kommentar til NRK Brennpunkts avsløringer om æresrelatert vold skriver blant annet avisen Vårt Land:

Alle religioner bærer i seg potensial for umoral, hver på sine måter. Slik er det med kristen­dommen også. Men i bunn og grunn er det mennesker som utfører ugjerninger, og mennesker som må stilles til ansvar. Ingen kan skylde på Gud eller hellig skrift for å bryte lov og moral.

Men kristendommen handler ikke primært om skrift­steder som kan tolkes eller forsvare enhver handling, men om budskapet fra en hellig Gud som elsker oss så mye at han ble en av oss for å frelse oss. Det er en åndelig åpenbaring av menneske­verdet og Guds kjærlighet til oss. Et slikt budskap har ikke et potensial for umoral, og Bibelens formidling av dette budskapet kan ikke brukes til å forsvare overgrep, slik Vårt Land påstår.

Myter kan ikke åpenbare menneske­verd. Det er bare ett sted menneske­verdet blir åpenbart, og det er i jødisk-kristen tradisjon. Først ved at Gud skapte oss, både kvinner og menn, i sitt bilde, og deretter at Gud selv ble menneske. Det handler ikke om et skriftsted, men reelle hendelser og erfaringer. Derfor var det så viktig for Peter å understreke at dette ikke er en myte, slik flere i hans egen samtid omtalte det som, men noe han selv hadde vært vitne til. Han var sammen med Jesus da Gud talte til dem, og var senere villig til å ofre livet for dette budskapet. Han visste nemlig at det var sant.

Dette budskapet, som Peter fikk være med å forkynne, forandret en hel verden. Mennesket fikk erfare at Gud elsket dem. Under forfølgelse vokste antall troende, noe som gjorde det mulig for Europa å overleve Romerrikets fall, for deretter å stå opp igjen i en ny kristen utgave.

Det betyr ikke at samfunnet ble perfekt, men det var ikke troen som la grunnlaget for de overgrepene som fant sted. Gud kan aldri inspirere til synd, men han kan inspirere til en korreksjon av syndig atferd. Derfor bør det bekymre oss at verden er i ferd med å bli et sted der våre ledere ikke lenger tror at det finnes en sannhet om Gud og mennesket, selv ikke når jødene på ny forfølges og islam normaliseres.