I helgen kan du gratulere den som kanskje kjenner deg aller best. Facebook fyller 20 år og har gått fra en eksklusiv klubb til kontroversiell gigant.

Facebook er den største suksesshistorien i bølgen av sosiale medier. Det er verdens mest brukte. Ifølge Ipsos hadde hele 86 prosent av Norges voksne en profil der i oktober.

For mange er Facebook i bruk daglig. Besteforeldre holder kontakt med barnebarna, og alle blir minnet om hvem som har bursdag. En stor andel av bursdagsgratulasjonene i Norge skjer nettopp der.

Men veien fra et lite sosialt nettverk for Harvard-studenter til å være allemannseie, har vært lang. Underveis er Facebook også rammet av en rekke kontroverser.

Senest denne uken måtte toppsjef Mark Zuckerberg snu seg i en kongresshøring, se rett på ofre for overgrep og deres familier og beklage det de hadde vært gjennom.

Facebook var da anklaget for å ha blitt et sted der barn utsettes for seksuelle overgrep og mobbing, samt oppmuntres til selvskading og spiseforstyrrelser.

I tillegg har anklagene de siste årene haglet mot hvordan Facebook håndterer personopplysningene til den enorme brukerbasen. Selskapet er samtidig beskyldt for misbruk av sin stilling som ett av verdens største selskap.

Det er også avslørt hvordan regimer og urokråker bruker Facebook til å spre falske nyheter.

Eierselskapet heter nå Meta. I tillegg til Facebook kontrollerer det blant annet Instagram og WhatsApp – to andre giganter.

Tilbake i den spede begynnelsen var det langt fra selvsagt at Facebook skulle lykkes. En rekke sosiale medier var lansert, for eksempel Myspace eller norske Blink og Nettby. Mange gikk under nesten med en gang.

Facebook gikk først på lufta 4. februar 2004. Zuckerberg hadde laget siden sammen med romkamerater og medstudenter, særlig Eduardo Saverin, Andrew McCollum, Dustin Moskovitz og Chris Hughes.

Allerede i den spede begynnelsen ble det konflikter. Blant annet med Winklevoss-tvillingene som mente Zuckerberg hadde stjålet deres idé. Senere også mellom Zuckerberg og Saverin. Konfliktene er blant annet skildret i filmen «The Social Network» i 2010.

I starten var det bare studenter ved Harvard som kunne bli med. Etter hvert kunne også studenter ved andre studiesteder i USA melde seg på.

For flere her hjemme i Norge ble løsningen å late som man gikk på et amerikansk universitet eller college. Det måtte godkjennes av en som allerede var på innsiden, men det var ingen kontroll utover det.

I 2006 ble siden åpnet for alle. Nå har Facebook 3 milliarder aktive brukere hver måned.

Nordmenn var blant de aller ivrigste til å melde seg på, og snart var hundretusener på Facebook.

Det førte til debatt om å legge ut bilder av barn , frykt for at norske soldater skulle bli drept og advarsler fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om at Facebook kunne true rikets sikkerhet.

– Det er skremmende å se hva folk allerede har publisert, sa seniorkonsulent Roar Thon i NSMs avdeling for sikkerhetskultur i 2007.

IT-analytiker Jasmine Engberg sier at hun aldri glemmer dagen da hun laget sin Facebook-profil.

– Facebook var revolusjonerende da det ble lansert. Det er vanskelig å forklare påvirkningen Facebook har hatt i formingen av alt fra popkultur til politikk og hvordan vi oppfører oss på nettet, sier hun til AFP.

I starten skrev man på veggen til hverandre i stedet for å chatte. Man kunne dele bilder eller «poke» – et lite digitalt dytt som egentlig bare sa hei, jeg tenkte på deg. Det viktigste – og mest avhengighetsskapende – var kanskje at man kunne like og bli likt.

Engberg sier at feeden – hjemskjermen – Facebook har utviklet, har vært formende. Algoritmer er blitt et kjent begrep. Det er avanserte beregninger som utføres for å finne ut hva det er sannsynlig at du vil se, like og dele.

Det har på sikt gjort Facebook til en pengemaskin, der bedrifter betaler dyrt for å sponse innlegg som kan treffe grupper og enkeltpersoner helt målrettet. Det har også ført til mye av kritikken mot Facebook.

Siden er gratis, men i realiteten blir du produktet, mener kritikerne. Jo mer informasjon om hvem du er og hva du liker, jo bedre produkt har Facebook å selge annonsørene.

I 2022, som var et dårlig år for nettgigantene, tjente Facebook 23 milliarder dollar.

– De er fortsatt uimotståelige for annonsører, takket være rekkevidden og ytelsen, sier Engberg.

Kunstig generell intelligens som er dyktigere enn mennesker er snart her, erklærer Mark Zuckerberg

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.