Vladimir Lenin, Donald Pleasence i rollen som Ernst Stavro Blofeld i James Bond-filmen «You only live twice», Klaus Schwab og Børge Brende. Foto: Pavel Zhukov, Eon Productions / YouTube, World Economic Forum / cc by-sa 2.0 / Wikimedia Commons og U.S. Department of State.

100 år etter Lenins død er det grunn til å minnes ordene: Du skal eie ingenting og bli lykkelig. Ikke bare Lenins ord men også Blofeld-skurken Schwab og hans sammensvorne, antatt borgerlige og konservative Børge Brende. Det er utrolig hva ytringsfrihet og høyere utdanning kan frembringe.

Vestlig sivilisasjon har vært basert på kirke, nasjonalisme eller patriotisme, og privat eiendomsrett (my home is my castle). Det er mange navn; konservativ, høyrevridd, gammeldags, borgerlig.

Borgerlig (borghese) i sin opprinnelige, italienske sammenheng betydde for hvem loven gjaldt. Borgerne bodde innenfor bymurene på steder som hadde den lokale fyrstes velsignelse. Portene ble stengt hver kveld. Enhver som oppholdt seg utenfor (de ikke-borgerlige) var fredløse.

Borgerlig er blitt brukt om politiske partier, og om holdninger og skikker i samfunnslivet hvor man var borgerlig eller til og med småborgerlig. Det var alltid litt usikkert hva det motsatte var, siden alle som kritiserte de borgerlige, jo egentlig var borgerlige selv. Det var også vanskelig å vite om de virkelig var borgerlige.

Den tidligere antatt superborgerlige politiker Kåre Willoch gikk for eksempel over til å støtte terrorister (det er vanskelig å separere palestinere og terrorister siden et flertall av dem støtter Hamas). Den antatt borgerlige avisen Aftenposten støtter også nå terrorister og fremmer utopier som styring av klimaet, ubegrenset migrasjon og nedbygging av Norge. På lederplass.

Våre borgerlige samfunn har vært basert på tre pillarer: kirke, nasjon og hjem. Samfunnsutviklingen har medført at mange ikke føler tilknytning til den tradisjonelle kristne kulturen, de tror seg friere og sikrere uten. Dagens moderne menneske er av den naive tro at de kan greie seg selv uten guddommelig interaksjon. Kristendommen har mistet både status og følgere. Den kom under lupen i opplysningstiden fra midten av 1600-tallet etter alle religionskrigene i Europa.

Kristendom og noen andre religioner kan sies å være en måte å kontrollere menneskesinnets mørke sider på, litt som ekteskapet er et forsøk på å regulere menneskets seksualdrifter. Under opplysningstiden skulle fornuften rive sløret av sannheten, men i sin ekstreme form vil troen på vitenskap som svar på alt være en slags lys-forurensning som gjør det umulig å se stjernene og Gud (Scruton, 2006).

Religionen har rot i vår arts behov for samhold, for et territorium som opprettes og bevares, og for alle ofre som trengs for å overleve. For å forstå religionen er det ikke tilstrekkelig å se på dens regler og doktriner, men også prøve å sammenligne hvordan et liv med religion er forskjellig fra et uten. Dette ser vi i dag med oppløsing av normer og regler som samvær.

Innholdet i religiøs tro kan være vagt i motsetning til seremonien og ritualene, som er faste. Muhammed innså dette og la vekt på faste rammer og enkle dogmer; én Gud, dommedag og de mange jomfruer for de døde (mennene, kvinnene gjelder ikke). Og ingen bilder.

Hos kristendommen tenkte man at de guddommelige historier ikke nødvendigvis skulle tas bokstavelig men var komplekse allegorier om menneskelig adferd, hvor historier – også kalt myter – om menneskenes mørke hemmeligheter blir forkledd som kosmiske krefter. I denne forståelse er ikke myter misforståelser og eventyr, men utbrodering av dype og mørke erkjennelser som er skult men som kan åpenbares i religiøs helligdom og nåde.

Religiøse erkjennelser fyller et behov, som for eksempel oppnådd gjennom Wagners musikk eller i billedkunst, en side ved kristendommen som er fraværende i islam. Vitenskapelig skepsis og sosial uro fratar folks religiøse behov og etterlater dem som korker på opprørt hav.

Nasjoner er satt sammen av folk som er naboer som deler et territorium. Dette skaper et behov for en rettslig administrasjon basert på et lovverk som igjen er skapt av en politisk prosess, og som fører til en felles identitet, en nasjon og et «vi» som utgjøres av frie individer og en fri markedsøkonomi. Innbyggere heller enn undersåtter.

God nasjonalisme består av patrioter, dårlige nasjonalister ser ned på og er fiendtlige til alt fremmed. Denne delingen av et område er umulig uten et felles språk, skikker, marked og vanligvis religion. Nasjonsbyggingen skjedde før og uavhengig av opplysningstidens globale univers og industrialiseringen.

Europeerne har ingen klar ide om hvor de vil. Vi lever bare i øyeblikket, og derfor taper vi mot andre som har en religion eller ideologi og som vet hvor de vil.

De fleste muslimer kommer til oss med en helt annen bevissthet om kultur, religion og familie. I det sekulære Europa er religion og familie – hvis de i det hele tatt spiller en rolle – en sak for den enkelte, men i disse kulturene er det noe som er overlatt til klanen. Når både konge og Storting oppgir nasjonalismen og et felles «vi», er nasjonen tapt. Et land uten grenser som kontrolleres, er ikke et land.

Europeiske politikere og spesielt den politiske venstresiden fremmer bevisst masseinnvandring fordi de ønsker en annen befolkning. Jo mer heterogen en befolkning er, jo mindre vil den kunne uttrykke seg og praktisere ekte demokrati. Når politikere gir statsborgerskap til innvandrere, skifter de sammensetningen av velgerne, fordi utlendingene stemmer annerledes enn de innfødte.

Når du ikke eier noe og heller ikke særlig beskyttet av politi og rettsvesen, vil du ikke være lykkelig, men føle deg usikker og veldig ikke-borgerlig.

Politikerforakt er en gammel idrett. I Churchills tid regnet man med at politikere var mer eller mindre contemptible. Hvis man mistenkte dem for ikke å være så verst, ble de kalt statesmen. Tidligere var britene ledet av menn med karakter, siden bare av menn med en hjerne.

Nå ledes vi av juksemakere uten særlig hjernekapasitet. Det er mulig du ikke fatter omfanget av tapet av din borgerstatus og private eiendom før du hører klikket i låsen i byporten bak deg, og du er overlatt til nattens lyder og kreaturer. Jeg har gått vill i den australske villmarken og gått i måneskinn langs skogsveier og hørt rovdyrenes lyder i skogen rett bak deg. Det var ikke hyggelig.

Kan vi fortsatt oppmuntres av Tennyson:

Tho’ much is taken much abides: and tho’
We are not now that strength which in old days
Moved earth and heaven; that which we are, we are;
One equal temper of heroic hearts,
Made weak by time and fate, but strong in will
To strive, to seek, to find, and not to yield.

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!