Som verdens største pessimist var jeg overbevist om at Liverpool ville tape dagens toppkamp borte mot Arsenal. Ødegaard & co har imponert voldsomt i det siste.

Det har for så vidt Liverpool også. Klopp fortjener å avslutte med gull, men som nevnt flere ganger er jeg overbevist om at City vil frata ham denne gleden.

Kanskje dette er dagen hvor Nunez bommer på stolpen? Håpet lever, men selvtilliten var på bunnivå før kampstart.

Også jeg lærte som ung fotballspiller at man burde forsøke å sikte på stolpen. Det samme lærte jeg til mine sønner da de forsøkte seg på fotballbanen.

Målet var å unngå den vanlige svakheten, som var å skyte rett på keeper. Hvis man sikter på stolpen blir det tross alt scoring annenhver gang, ettersom man gjerne bommer noen centimenter i den ene eller andre retningen.

Nunez bommer ikke, og derfor har han truffet stolpen på et nivå ingen andre spillere har klart. Vel, det er på tide å bomme litt, Nunez! I dag er en god dag å starte. Men Nunez spiller ikke fra start, merkelig nok. Gakpo? Herregud, vi har tapt allerede.

Arsenal starter som forventet best, og Ødegaard forsøker å få tilskuerne til å vise laget den nødvendige støtten. For Liverpool forsvarer seg bra. Men forsøkene på angrep forhindres av dyktige spillere som Declan Rice, og forsøkene på lange pasninger mislykkes.

Etter 10 minutter forsøker Liverpool et angrep, men angrer umiddelbart da kontringen viser hvordan Martinelli er ustoppelig. Saka bør vel egentlig score på dette innlegget av turboen på Arsenals venstreside. Men Liverpool overlever.

Så får Gakpo en sjanse for Liverpool. Vel, «sjanse». Han er jo totalt ubrukelig, og bommer selvsagt på målet. Nunez treffer i det minste stolpen.

Så scorer Saka for Arsenal. Det er akkurat som forventet. Arsenal knuser Liverpools forsvar med flott angrepsfotball. Ødegaard er involvert, og Saka setter ballen i mål. Det er bare å innse at dette ender dårlig.

Liverpool virker sjanseløse etter det første kvarteret. Heldigvis er laget som regel bedre i andre omgang, men først må vi overleve en halvtime til mot et totalt overlegent Arsenal.

Alexander-Arnold roter det til, og donerer en sjanse til Arsenal etter 20 minutter. Hva i all verden tenkte Klopp da han ikke startet med den nye superstjernen Bradley? Gjerne begge to, men å sette Bradley på benken etter fantastiske prestasjoner er rett og slett håpløst. Mulig han er skadet, jeg vet ikke.

Etter 26 minutter får Gakpo en ny god mulighet. Gjett om han scorer? Selvsagt ikke.

Liverpool leverer en elendig første omgang. Arsenal er langt bedre uten å egentlig imponere. Jeg tar meg selv i å klikke på Facebook, dette er bare trist å se på.

Kommentatorene skryter av McAllister, helt uforståelig hvordan de beundrer ham. Argentineren har vært en gedigen skuffelse for Liverpool. selv om han i det siste har hevet seg fra elendig til middelmådig. Litt mer bør kreves av en regjerende verdensmester.

Rett etter at jeg skriver dette roter McAllister bort ballen på en klønete måte, men reddes av dommeren.

Selv ikke min helt Diaz får til noe som helst. Liverpool har ikke møtt opp i skyttergravene.

Diaz! 

Så utligner Liverpool, Diaz kjemper ballen i mål, helt utrolig ufortjent! Det er et selvmål av Gabriel, men Diaz skaper situasjonen ved pur energi. En merkelig scoring, men vi tar det vi får, og plutselig dukker det opp et lite og skremmende snev av håp i stua!

Dette kan knekke Arsenal, tenker jeg i pausen. Men Arsenal er ikke lette å knekke i år. Ødegaard er historiens nest beste norske fotballspiller, og Arteta har sikkert en plan. Hva gjør Klopp? Hvor er Nunez og Bradley? Skal Liverpool slå City må de slå Arsenal, så brutalt enkelt er det.

Liverpool starter i hundre etter pause, og skaper flere sjanser i løpet av de første minuttene. Det virker som de har bestemt seg, Klopp må ha sagt noe i pausen. Arsenal reduseres til smågutter de første minuttene, men noen av oss husker ydmykelsen før pause.

Og Arsenal kommer fort inn i kampen, Ødegaard er nær scoring etter 51 minutter.

Endelig kommer Nunez og Robertson inn etter 56-57 minutter, Alexander-Arnold og den ubrukelige Gakpo byttes ut. A-A er jo en Liverpool-helt, men har ikke våknet helt etter skadefraværet. Gakpo er bare bortkastede penger.

Kampen stinker uavgjort etter en times tid, og Manchester City gnir seg sikkert i hendene. For da er forspranget til Liverpool borte, og Arsenal er sjanseløse.

Arsenal kunne fått straffe etter 64 minutter, nok en situasjon hvor Liverpool kanskje er heldige. Men VAR har en annen mening. Ingen kunne vel ha protestert om de kom til en annen avgjørelse.

Så roter van Dijk og Allison det til, en ren katastrofe. Arsenal blir donert en scoring på grunn av ren idioti. Martinelli klarer ikke å bomme på åpent mål. Hva i all verden er det disse superstjernene tenker?  Det er skandaløst. Et svik mot oss supportere. Man vinner ikke gull med slikt sludder.

Man får lyst til å velge en annen sport, som langrenn, hvor laget vårt alltid vinner. Fotball er en nådeløs hobby. Heldigvis er det ikke et spørsmål om liv og død, bare noe mye større, som Bill Shankly sa.

Some people believe football is a matter of life and death, I am very disappointed with that attitude. I can assure you it is much, much more important than that.

Det er greit å tape. Men det er ikke greit å gi opp før kampen starter, og donere seieren til motstanderen. Sesongen er over for Liverpool, tror jeg. Vi får håpe på en plass blant topp fire, så vi i det minste får spille Champions League neste år.

Lidelsen toppes med rødt kort til Konate etter 87 minutter. To strenge gule kort ender med utvisning. Tilleggstiden på syv minutter bare forsterker torturen. Særlig når Trossard på elegant måte øker ledelsen til 3-1 for Arsenal.

Arsenal blir Citys utfordrer, men det blir nok tøft. Liverpool har allerede tapt etter denne fryktelige prestasjonen.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp eboken her.