CSU-leder Markus Söder under et valgkampmøte før delstatsvalget i Bayern den 8. oktober 2023. Foto: Matthias Schrader / AP / NTB.

Hvis man skulle driste seg til å utrope den mest avskyelige skikkelsen i tysk politikk, ville konkurransen blitt knallhard, men det er liten tvil om at Markus Söder ville komme svært høyt på en rangering.

Söder, som er mangeårig minister­president i Bayern og leder for CSU, søster­partiet til CDU i den tyske delstaten, går i et oppsikts­vekkende intervju med Rheinische Post lørdag inn for å avvikle den individuelle asyl­retten i Tyskland.

Samtidig nedsabler han AfD, som har gått inn for avvikling av dagens asylrett i mange år, advarer folk om at de må holde seg langt unna partiet, og tar til orde for overvåkning og finansierings­forbud mot AfD, som han kaller høyre­ekstremt og sammen­ligner med «de mørkeste kapitelene i vår historie» – nazismen, med andre ord.

Her snakker vi ikke bare om å stjele klærne til noen som bader, men også om å gjøre et forsøk på å drukne dem med det samme.

Det er valg til Forbundsdagen i Tyskland til høsten neste år, med mindre det blir nyvalg tidligere hvis Olaf Scholz’ vaklende mannskap kaster inn håndkleet i mellomtiden.

I utgangspunktet burde unions­partiene CDU/CSU ha en enkel jobb. Både sosial­demokrater, fri­demokrater og grønne har svekket seg voldsomt i løpet av tiden sammen i koalisjons­regjering. Men en så stor del av velgerne på høyre­siden i Tyskland har nå gått til AfD at det kan bli vanskelig for unions­partiene å danne regjering uten å gjen­opplive «stor­koalisjonen» med SPD, og kanskje vil ikke det engang være nok til å skaffe seg parlamentarisk flertall.

Til tross for masse­demonstrasjonene mot AfD de siste ukene og stemnings­bølgen som forsøkes pisket opp mot partiet, holder det fremdeles koken som Tysklands nest største parti på menings­målingene med en oppslutning på ca. 20 prosent.

Söder ser likevel ut til å tro at angrep er beste forsvar mot AfD, men hvilken troverdighet har han selv?

CSU-lederen har tilhørt den politiske eliten på Tysklands høyreside i mange år, og har med andre ord vært medpassasjer på toget til Angela Merkel, som gjorde en utmerket jobb med å ødelegge landet i de seksten årene hun var statsminister.

Han burde naturligvis ha tatt til orde for å avvikle asylretten allerede i 2015, da Merkel i stedet satte dørene til Europa på vidt gap for enhver som sannferdig eller løgnaktig kunne påberope seg å være syrer.

Söder tar kort og godt til orde for å stenge landsby­porten etter at den trojanske hesten er havnet på innsiden av murene. Ikke desto mindre forsøker han å overbevise offentlig­heten om at det er han, og ikke AfD, som kan rydde opp.

I intervjuet snakker Söder også om å utrede muligheten for deportasjoner av syrere til deler av Syria hvor det er trygt. Men hvis noen fra AfD har snakket om remigrasjon under et privat møte, er det liksom moralsk forkastelig.

Söder burde også ha advart Merkel om å gå videre med Nord Stream etter annekteringen av Krim. I stedet forsøker han å skremme publikum med at det er AfD som er i lommene på Russland. Alice Weidel får en lett jobb med å minne om unions­partienes track record i valgkampen.

Høyreorienterte tyskere som ikke ligger under for hypermoral, vil lett kunne gjennomskue Söder. Det er lett å tenke seg at mange nok av dem går til AfD til at en ny «stor­koalisjon» vil gjenoppstå – og fortsette å avvikle Tyskland. For om ikke Söder heller vil dø, så vil han heller drepe Tyskland enn å erkjenne at AfD hadde rett.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.