Stadig flere somaliske barn trygler norske myndigheter om hjelp fra brutale koranskoler i Somalia. Dette melder NRK.

«Foreldrene frarøver barna en trygg barndom i Norge», kommenterer Sahfana Ali Mubarak. Hennes jobb er å hjelpe barn og unge med norsk tilknytning som ufrivillig er etterlatt i Afrika.

Nesten alle saker hun får som spesialutsending for integrering ved den norske ambassaden i Kenya, har med Somalia å gjøre. Og antallet saker øker.

Hun forteller om en ung gutt hun nylig traff på ambassaden, som ba om hjelp til å komme til Norge.

«Han var blitt sendt på en koranskole, en slags disiplineringsanstalt, i Somalia. Han viste meg arrene på kroppen etter slagene han hadde fått. Han hadde også arr i ansiktet. Han fortalte om alle de grusomhetene han var blitt utsatt for, det var grov vold».

NRK har fått innsyn i rapporter spesialutsendingen for integrering i Kenya har sendt hjem til det norske Utenriksdepartementet.

Av rapportene går det fram at ambassaden prøvde å hjelpe 86 personer som var ufrivillig etterlatt i utlandet, i 2022. Det er dobbelt så mange saker som året før.

I 2023 var tallet økt til 99 personer som ambassaden mente var ufrivillig etterlatt i utlandet. Og dette er trolig kun toppen av isfjellet.

Sahfana Ali Mubarak er opprørt på barnas vegne. I en av rapportene skriver hun at norske barn utsettes for omsorgssvikt og straffbare forhold i land foreldrene selv har flyktet fra, mens de sitter trygt i Norge. Hun skriver også at vi ikke har noen ordning for å fange opp omsorgssvikt mot barn i utlandet.

Overfor NRK peker Ali Mubarak på flere grunner til at norsk-somaliske foreldre tar valget om å sende barn og ungdommer til Somalia.

Noen blir sendt for å lære mer om kultur og religion, og foreldre kan mene at de er blitt for «norske». Andre opplever at barna er havnet i et dårlig eller kriminelt miljø.

En siste gruppe er de som er på rømmen fra norsk barnevern.

Mubarak er fortvilt over hvordan flere av barna som ber henne om hjelp, forteller om grov vold på såkalte koranskoler.

«Barna forteller om at de blir utsatt for grov vold. Dette er fengselslignende tilstander. De blir lenket fast og pisket med ledninger. Disse beskrivelsene har jeg fått høre av barn og unge», sier Ali Mubarak.

Hun forteller at barna som ber om hjelp, ofte ikke ønsker at foreldrene blir varslet. De ønsker ikke at foreldre blir involvert før de er tilbake i Norge.

Mange av barna og ungdommene har oppholdt seg i mange år i Somalia, fra fem til noen ganger 10 år. Noen har mistet nesten helt evnen til å snakke norsk.

NRK avslørte i 2017 koranskoler i Somalia og Somaliland, der norsk-somaliske barn og ungdom fortalte om pisking og bruk av fotlenker.

Nå kan NRK avsløre at norsk-somaliske foreldre fortsetter å sende sine barn og unge på slike opphold, primært i Somalia men også til Kenya og Egypt.

Ali Mubarak vil få fram at også mødrene kan være ofre. De kontrolleres også av fraværende ektemenn med makt. Ofte kjenner ikke barna faren, som bor i Norge. Far kan i noen saker nekte å utstede pass til barn som ønsker seg til Norge. For å få pass til felles barn, må begge foreldre samtykke til det.

Far er i Norge, men uten anmeldelse sier politiet at de ikke har noen hjemmel til å kalle ham inn til avhør. Kvinnene vil ofte ikke anmelde faren, fordi de er redde for represalier fra storfamilien. Ali Mubarak er opptatt av kvinners underlegne posisjon i noen av disse sakene:

«I noen tilfeller har far en kone han er registrert gift med i Norge med barn og en kone i Somalia med flere barn. Konene er ofte kjent med ordningen og godtar situasjonen slik den er», skriver hun i en rapport.

Nesten fire av ti ungdommer med somaliskfødte foreldre, som selv er født i Norge eller kom hit før de fylte 5 år, oppgir at de har gått på skole i et annet land enn i Norge. I alle andre innvandrergrupper var andelen lavere.

Norsk-somaliske foreldre som sender barn på ufrivillige opphold i Somalia, gjør det ofte i skjul, uten å fortelle sitt nærmiljø om dette.

Men organisasjonen Tusmo Association, som holder til i Bergen og jobber for å få til bedre integrering av innvandrere og somaliere, var villige til å snakke med NRK. Tusmo betyr veileder på somalisk.

Kassim Mohamed Adan, styreleder i Tusmo, mener det ikke er noe galt å sende barna til hjemlandet, i seg selv. Det er når de sendes alene, og er på en form for disiplineringsanstalt som såkalte koranskoler, han mener det er galt av foreldre å sende barna.

Tusmo er enige i at de som sender barna til Somalia, Kenya eller Egypt ofte er de familiene som er dårligst integrert i Norge. De mener at forebygging og tidlig innsats er det som må til for å stoppe at barn og unge blir etterlatt i Somalia.

Mange av foreldrene mangler kunnskap og riktige holdninger. Dette må vi jobbe med, sier Kassim Mohamed Adan.

«Det er viktig å bygge tillit mellom familier og hjelpeapparatet, det er her det ofte svikter. Foreldrene må vite at de kan dra til et sted der de får hjelp og råd, slik at de ikke velger disse drastiske løsningene». Dette hevder Sumaya Abdikarim, leder i ungdomsgruppen i Tusmo.

NRK melder også at aldri før har så mange i Norge henvendt seg til Kompetanseteamet for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Personer med bakgrunn fra Syria topper statistikken, etterfulgt av andre hovedsakelig muslimske land som Irak, Pakistan og Somalia.

På Kripos fikk de i 2023 rundt 250 henvendelser fra politidistriktene om saker som gjelder æreskriminalitet. «Tidligere var dette et tema for de store byene. Men i løpet av de siste ti årene er dette blitt et tema for hele Norge. I dag er dette melk og brød, altså hverdagskriminalitet».

Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.