En vaksine mot hudkreft. Dette er neste mål for det amerikanske forsknings- og vaksineselskapet Moderna, som har vært etablert i Norden og Sverige siden 2023. Allerede neste år håper de å ha vaksinen tilgjengelig i visse markeder, ifølge selskapets administrerende direktør Stéphane Bancel. Den nye hudkreftvaksinen er utviklet i samarbeid med legemiddelgiganten Merck, prosjektet sies å være i sluttfasen før eventuell godkjenning og resultatene fra fase 2 beskrives som «lovende».
Selv denne vaksinen er basert på samme mRNA-teknikk som brukes i de såkalte vaksinene mot covid-19.
Konvensjonelle vaksiner introduserer deler av viruset til kroppens immunsystem slik at immunsystemet lærer å gjenkjenne og bekjempe viruset. mRNA-vaksine introduserer i stedet molekylet mRNA (hvor «m» står for «messenger», budbringer) som får kroppen til å produsere proteinene den vil at immunsystemet skal reagere på.
Å bruke mRNA-teknologi for å produsere vaksine er fortsatt kontroversielt. Blant kritikerne er for eksempel vaksineforskeren og mRNA-pioneren Robert Malone, som mener at mRNA-teknikken ikke er ment å brukes til massevaksinasjoner og at risikoen for skade er stor siden teknikken ikke er tilstrekkelig studert i en langsiktig perspektiv. Malone har også advart om at mRNA-teknikken kan være en medvirkende årsak til økningen i hjertemuskelbetennelse og plutselig hjertestans blant ellers friske individer som har fulgt etter i kjølvannet av pandemien og massevaksinasjoner.
Modernas nordiske sjef Mattias Bankel ser imidlertid kun fordeler med mRNA-vaksinen, og for å muliggjøre rask utvikling av nye vaksiner bruker Moderna kunstig intelligens (KI/AI).
– Potentialen med mRNA är oändlig, sier Mattias Bankel til Dagens Industri.
– Med hjälp av AI tog det 48 timmar från det att man hade isolerat virussekvensen från patient till att vi hade designat en vaccinkandidat mot covid-19, 42 dagar till start av kliniska tester och nio månader till att ta fram ett godkänt covidvaccin från vår mRNA-plattform som all vår forskning och utveckling bygger på, en process som traditionellt tar många år.
Moderna driver i dag 48 forskningsprosjekter på vaksiner, hvorav 38 er i klinisk fase. Man håper blant annet å kunne bruke mRNA-teknikken til å produsere vaksiner mot flere ulike typer kreft, samt mot såkalte latente virus (virus som kan oppholde seg lenge i kroppen uten å gi symptomer) , slik som Cytomegalovirus (CMV) og Epstein-Barr-virus (EBV).
