Italienske bønder i traktorkonvoi på en riksvei i Orte noen mil nord for Roma den 31. januar 2024. Foto: Andrew Medichini / AP / NTB.

Deler av det gryende bonde­opprøret i Italia utgår fra en ny, spontan og selvstyrt bevegelse av yngre bønder uten forbindelser til etablerte landbruks­organisasjoner som kaller seg Riscatto Agricolo – som på norsk omtrent betyr «befrielse av landbruket».

Bevegelsen forlanger som det første av ti punkter «en fullstendig revidering av EUs landbruks­politikk» og kaller denne for «miljø­ekstremisme på bekostning av landbruket og forbrukerne», skriver AgroNotizie, som er et italiensk nett­magasin for landbruks­nyheter.

Ifølge avisen Avvenire vil Riscatto Agricolo ha en omgjøring av EUs «green new deal», på norsk unionens «nye grønne giv», som tar sikte på netto null­utslipp av klima­gasser innen 2050.

Bevegelsen, som ønsker at bøndene skal bli «respektert, forstått og verdsatt», nevner også en rekke andre tradisjonelle kampsaker for italienske bønder, men det er helt nytt at en avvikling av EUs klima­politikk er et hovedkrav fra bønder.

Riscatto Agricolo har ikke ligget på latsiden de siste dagene. Tirsdag demonstrerte bevegelsen i 14 forskjellige byer fordelt på de fem regionene Lombardia, Toscana, Umbria, Sardinia og Lazio, den sistnevnte der Roma ligger.

De unge bøndene har også blokkert utkjørsler fra motorveier, ikke minst fra A1 ved Orte nord for Roma, som er et viktig knutepunkt for trafikk mellom hovedstaden og de to regionene Umbria og Marche. Lignende aksjoner har pågått i Valle del Salto i Rieti-provinsen, i Orvieto i Umbria samt i Val di Chiana og Navacchio i Toscana.

Kravet om skroting av klimapolitikken står politisk svakt, analyserer Avvenire, som ikke levner bevegelsen nevneverdige sjanser til å vinne frem på det punktet. Det er fremdeles en utbredt oppfatning hos ledelsen i det italienske arbeids­livets etablerte organisasjoner at «alle må gjøre sitt i overgangen til en bærekraftig økonomi», skriver den italienske avisen.

Hvor bærekraftig «det grønne skiftet» egentlig er, synes ikke å ha kommet på den politiske dagsorden ennå. Financial Times avslørte nylig at interne dokumenter fra EU-kommisjonen estimerer prisen for klima­politikken frem mot 2050 til 1500 milliarder euro, eller ca. 17.000 milliarder kroner, hvert år.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.