Som ventet jobber NRK iherdig for å menneskeliggjøre drapsmannen fra Afghanistan, som er svært nedbrutt på grunn av det inntrufne. Som alle drapsofre før henne vil Aina Hynne snart forsvinne fra nyhetsbildet, og mediene vil heretter i all hovedsak fokusere på velværet og psyken til hennes morder. Det er så tragisk at det er vanskelig å finne ord for det.

Før vi leser NRKs rapportering om det grufulle drapet på Aina Hynne i Grue, trenger vi ikke være klarsynte for å vite følgende:

De vil bruke ordet voldshendelse i stedet for drap.

Det vil bli satt fokus på drapsmannen og ikke på Aina.

Selv om vi vet at han er afghaner, vil de bare fortelle oss at han er en mann i 30-årene.

De har snakket med drapsmannens forsvarer, som antageligvis vil si at han ikke har det så bra.

De vil sørge for å publisere en hovedartikkel som vil figurere på forsiden i timevis og som hinter til at afghaneren ikke var tilregnelig.

Vi vet dette fordi vi har vært vitne til det i årevis, hver gang en av våre nye landsmenn har drept en av våre egne.

Norske medier, med NRK i spissen, vil uten unntak beskytte drapsmannens identitet, ha medfølelse med ham eller henne, og etter noen dager vil offeret, denne gangen den 75 år gamle Aina Hynne, forsvinne fra nyhetsbildet.

Det er så tragisk at det er vanskelig å finne ord for det. Vi vet at det dreier seg om cirka hundre nordmenn, kanskje enda flere, som har mistet livet på grufulle måter takket være mennesker som har blitt invitert inn i vårt land av godhetstyranner på venstresiden.

Også de sistnevnte har blod på hendene sine.

Mens dette skrives, sender en kollega en melding om at NRK og lokalavisa Glåmdalen også ville ha det til at det var afghaneren som hadde hjulpet Aina, og ikke omvendt.

Aktivistene lar seg ikke affisere av at søsteren til Aina, som er i dyp sorg, har uttalt at hennes elskede søster ble drept av en flyktning fra Afghanistan som Aina hadde gjort alt for.

De har frekkhetens nådegave og eier ikke skam.

Vi skal ikke glemme Benjamin Hermansen.

I forrige uke skrev Nordstrands Blad at NRK skal lage en tv-serie om drapet på Benjamin Hermansen. Det er 23 år siden Benjamin ble drept på Holmlia. Avisen skriver:

Drapet på Benjamin Hermansen: – Vi må holde løftet om å ikke glemme.

23 år etter drapet som preget lokalsamfunnet, skal Mikael Diseth fra Holmlia lage tv-serie om samholdet som var viktig i tiden før og etter.

Kun femten år gammel ble Hermansen overfalt og drept av nynazister med rasistisk motiv.

TV-serien heter «Holmlia Love», og den skal handle om tiden før og etter drapet i 2001.

Det er riktig. Vi må holde løftet om ikke å glemme Benjamin, og ingen av oss har noe imot at en serie blir laget om ham. Men hvorfor er hans liv mer verdt enn livet til de mange andre nordmenn som er drept og har gått i glemmeboken for lengst?

Drapet på Benjamin var tragisk; han var en ung mann med livet foran seg. Det samme gjaldt den unge, vakre jenta Marie Skuland.

Et internettsøk på Marie Skuland viser at NRK ikke har skrevet om henne siden 2018. Den snille jenta er ikke verdt å minnes for dem som er medskyldige i hennes død.

Den afghanske 16-åringen som knivstakk Marie, skulle aldri fått oppholdstillatelse i Norge.

Christian Skaug skrev om hvem som bærer ansvaret for Marie Skulands død i denne artikkelen:

Hvem bærer ansvaret for Marie Skulands (17) død? – Document

VG, 2017.

Vi kjenner på sinnet og forbanner våre ledere

Medier har heller ikke nevnt 18 år gamle Håvard Pedersen siden 2018. I 2019 slo avisene stort opp at asylsøkeren som drepte ham var psykotisk. Vi trenger ikke være klarsynte for å komme til den konklusjonen heller. NRK:

Dømt til tvungent psykisk helsevern etter knivdrapet på Håvard Pedersen

Asylsøkeren var psykotisk da han knivstakk 18 år gamle Håvard Pedersen på en butikk i Vadsø, konkluderte retten.

NRK skriver videre:

Han er enten en 18-åring fra Afghanistan, som han hevder selv, eller en pakistaner som fylte 21 år i desember 2018. Retten fant ikke grunn til å gå videre i spørsmålet om tiltaltes alder.

Selvfølgelig fant de ingen grunn til å bry seg om tiltales alder. Vi kjenner på sinnet og forbanner våre ledere. Godhetsposørene klapper seg på skulderen for å ha reddet et liv, mens Håvards liv måtte gå tapt.

Men han var jo et tilfeldig offer, sier de. Han var på feil sted til feil tid – akkurat som alle de andre ofrene for brutale drapsmenn fra fremmede land.

De er alle en av oss – vi skal aldri glemme dem

Mediene har heller ikke skrevet om Margaret Molland Sanden siden 2013.

And so it goes.

Hadde våre myndigheter hatt en fornuftig immigrasjonspolitikk, ville vakre og livsglade Margaret vært i live i dag, og det hadde Aina Hynne og de mange andre ofrene også.

De var en av oss – og vi gråter for dem alle, selv om vi ikke kjente dem.

Vi må holde løftet om aldri å glemme dem.

NRK sviktet ikke denne gangen heller

Vi hadde rett om NRKs rapportering om drapet på Aina Hynne:

Grue-drapet: Usikkerhet knyttet til den siktede mannens tilregnelighet
Mannen i 30-årene som er siktet for drapet på Aina Hynne (75) skal gjennom en full rettspsykiatrisk undersøkelse.

Aina Hynne (75) drept i Grue
En mann i 30-årene er pågrepet og siktet for drap. Politiet ber om tips i saken. – Han er svært nedbrutt, sier mannens forsvarer.

Forsvarer Frode Aabakk har i løpet av kvelden fått snakket med den siktede mannen.

– Han er svært nedbrutt på grunn av det inntrufne, sier Aabakk til NRK.

Flere kilder forteller til NRK at den siktede mannen, som er i 30-årene, skal ha fått hjelp av kvinnen gjennom flere år. Blant annet skal hun ha hjulpet ham med jobb og ulike tilpasninger i samfunnet.

Var det virkelig nødvendig å spekulere om partnerdrap i denne saken? De eier ikke skam!

– Vi har grunn til å tro at siktede og avdøde kjente hverandre fra tidligere. Men det er ingenting som tilsier at dette er et såkalt partnerdrap, sier politiadvokat Anja Ruud.

Les også:

Aina Hynne (75) hjalp flyktning i 10 år – ble slått i hjel – Document

Når myndighetenes innvandringspolitikk forårsaker uskyldige menneskers død – Document

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»