Norge er tiltenkt en viktig rolle i EUs nye plan for karbonfangst- og lagring (CCS). Det gleder energiminister Terje Aasland (Ap).
Neste tirsdag skal EU-kommisjonen legge fram sin endelige strategi om CO2-håndtering i industrien.
– Foreløpig har vi kun sett lekkede utkast. De inneholder omtale av EØS-avtalen i flere sammenhenger, og Norge omtales som et foregangsland for utviklingen av geologisk lagring av CO2 fra industrien. Det er bra, sier Aasland til NTB.
Tirsdag er han i Brussel, blant annet for å promotere den norske CCS-satsingen på et Efta-seminar sammen med Island, som også er blant de ledende landene på fronten, ved siden av Norge, Danmark og Nederland.
Også EUs energikommissær Kadri Simsons deltar på seminaret, der Eftas overvåkingsorgan Esa er blant arrangørene.
Et samarbeid med EU om karbonfangst og -lagring er et av hovedområdene i den grønne alliansen som EU-kommisjonen og Norge undertegnet i fjor.
– Norge har en ledende posisjon på CO2-håndtering i Europa. Langskip er det fullskala fangst- og lagringsprosjektet som har kommet lengst i utvikling i Europa. Norge har også særlig høy kompetanse og erfaring når det gjelder rørledningstransport og permanent lagring av CO2 i undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen, sier Aasland.
Målet er å bidra til at karbonfangst og -lagring skal bli et kostnadseffektivt klimatiltak.
– Norge og EU har felles interesse i å fremme grønn omstilling og energisikkerhet i Europa. Norge har mye erfaring, kompetanse og ressurser som etterspørres.
– Samtidig er Norge avhengig av bredere samarbeid for å nå våre egne klimamål og vår egen grønne industrielle utvikling, påpeker energiministeren overfor NTB.
At Esa, som egentlig er et kontrollorgan, tar en aktiv rolle i framtidig politikkutvikling, synes ikke Aasland er problematisk.
– Det er viktig med økt kunnskap om EØS-avtalen for et godt samarbeid om rammeverket som utvikles i Europa. Utviklingen i skjæringsfeltet energi og klima er særlig aktuelt. Jeg synes det er positivt at Esa og Efta-sekretariatet legger til rette for dette, sier han.
– CCS er svært kostbart, hvordan kan man sikre at industrien tar teknologien i bruk? Vurderes det nye, statlige støtteordninger?
– Jeg tror industrien er opptatt av å få ned sine egne klimagassutslipp, og da er CCS essensielt. Vi vet at de første prosjektene vil koste mest, men når infrastrukturen nå kommer på plass, vil det bli rimeligere, sier Aasland.
Men samtidig er han ikke fremmed for at det vil kunne komme nye støtteordninger. Regjeringen har satt i gang en utredning av virkemiddelapparatet for CCS, og en rapport skal legges fram 1. april.
– Utredningen vil se på eksisterende og potensielle virkemidler som kan bidra til å utløse flere fangstprosjekter i industrien og avfallsforbrenningsanlegg i Norge, sier Aasland.
Statsråden har et svært tett program i Brussel.
Foruten seminaret med Simsons skal han møte Belgias energiminister Tinne van der Straaten og delta på et møte om energiforskning i regi av Sintef.
I tillegg skal han møte EU-parlamentsmedlemmet Hildegaard Bentele for å gjøre nærmere rede for Norges planer for mineralutvinning på havbunnen.
EU-kommisjonen har tidligere uttalt «dyp bekymring» for disse planene.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
