Mange eksperter snakker nærmest religiøst om global oppvarming som et alvorlig problem for Svalbards fremtid. Man tror isen vil smelte både på land og til havs, permafrosten vil forsvinne og husene falle ned. Alt dette skyldes menneskelig utslipp av CO2.

Selv tviler jeg sterkt på denne teorien. Flere fysikere sier at mengden CO2 ikke kan øke mer fordi atmosfæren ikke evner å ta opp mer CO2, vi har nådd grensen for lenge siden.

Men jeg har lagt merke til klimaendringer siden jeg kom til Svalbard for første gang midt på 1960-tallet: På vestsiden er det mindre havis og et noe mildere vinterklima i perioder, mens på nordsiden og særlig østsiden er det mer havis enn før. F.eks. er det blitt meget vanskelig å seile til Kvitøya, noe som treskutene gjorde før i tida om sommeren. PÅ Grønland har jeg observert en liknende utvikling: Mer is på Østkysten og mindre på Vestkysten. Dog sier fiskere at de tradisjonelle fiskefeltene midt mellom Grønland og Canada har blitt vanskelig tilgjengelig i de siste årene pga mye mer havis en vanlig. De tradisjonelle rekefeltene er truet av mer havis også om sommeren.

Man frykter også at isbjørnene vil forsvinne fra Svalbard. Min erfaring fra mange seilaser rundt Svalbard og langs kystene er at det aldri har vært så mange bjørner å se som nå. Alle jeg har sett er også feite og i meget godt hold. Det er ikke noe som tyder på at de holder på å dø ut, heller det motsatte, at bestanden vokser.

Hva er så min forklaring på denne klimaendringen når jeg ikke godtar CO2 teorien? Dette skyldes at Golfstrømmen har blitt kraftigere. Nå har Golfstrømmen begynt å renne også vest om Island og opp langs Vestkysten av Grønland. Dette var ikke vanlig før ,da gikk strømmen nordover øst for Island mot Norges vestkyst. Årsaken er de økte vannmengder.

Hvorfor har strømmen så økt? Golfstrømmen genereres av Nordøst Passaten og varmen i Sahara skaper Norøst Passaten. Sahara har vokst kraftig på sydsiden. Dette skyldes en kraftig overbeiting av steppen på sydsiden av Sahara. Denne steppen har hatt en liten fattig befolkning med nomadisk kultur basert på beitedyr. I denne nomadekulturen har mange beitedyr og mange barn i familien vært sentrale normer. Men dødeligheten både blant barn og beitedyr har vært høy. I de seinere år har dødligheten blitt vesentlig redusert pga av uhjelp. Både mennesker og beitedyr har fått moderne legehjelp og medisiner. Det har medført en kraftig vekst i folketall og antall beitedyr. Disse tidligere nesten folketomme regionene syd om Sahara har blitt folkerike og det store antallet beitedyr har medført at steppen er blitt ødelagt og er blitt ørken. Hele området syd om Sahara fra Atlanterhavet til Indiske hav preges nå av konflikter og kriger. Migrasjonen til Europa er også stor. Golfstrømmens vekst skyldes altså menneskeskapt ørkenifisering og ikke CO2-utslipp.

Permafrosten forsvinner på Svalbard og husene siger overende,sier enkelte eksperter. Mange av boligene i Longyearbyen står bare på noen pæler som er banket litt ned i bakken. Husene har således ikke noe godt fundament. Golfstrømmens økning på vestkysten medfører et mildere sommerklima. Samtidig skyldes denne smeltiingen av bakken under husene at husene er dårlig isolert og står dårlig fundamentert noe nært bakken ofte med dårlig utlufting av fundamentet slik at varmen fra husene smelter bakken. Husene må altså fundamenteres bedre, få bedre isolasjon og bedre lufting av fundamentet under huset. Dette kan bli kostbart. Store Norske som eier ca 500 boliger på Svalbard regner med å måtte bruke 200 mill kr på dette i de nærmeste årene. De har allerede brukt 160 mill på slike prosjekter

Energiforsyning

Longyearbyen har inntil nylig hatt et kullkraftverk. Det er nå lukket ned, selv om kullgruven i byen fortsatt drives. Gruven skal imidlertid også lukkes. Årsaken er at Norge vil redusere utslippet av CO2 for å nå de nasjonale klimamålene. Svalbard regnes her inn i de norske tallene. Svalbardloven av 1922 sier at Svalbard er en del av Norge, mens Svalbardtraktaten av 1920 sier at Svalbard er internasjonalt land, men med norsk guvernør. Man kunne altså hvis man ønsket la være å regne Svalbard inn i den norske kvoten, slik som man gjør med russernes aktivitet i Barentsburg. Kullprisen har nå 10-doblet seg slik at gruvene ville ha vært meget lønnsomme.

Man har nå løst problemet med dieselaggregater. Prisen for dette har økt fra ca 100 mill kr pr år til 250 mill. Innen 2030 skal diesel være erstattet med grønn energi . Hvordan man skal finansiere disse store kostnadene vet man ikke sikkert ennå. Trolig havner regningen hos Staten.

Endring av næringslivet

De tradisjonelle næringene på Svalbard er døende, fangstmennene er borte, Sveagruva er lukket i likhet med Pyramiden og snart lukkes Gruve 7 i Longyearbyen. Kun russiske Barentsburg fortsetter med kulldrift. For Longyearbyen vil dette merkes. De tapte arbeidsplassene kan i noen grad erstattes av arbeidsplasser innen forskning, reiseliv og turisme. Dette er imidlertid ikke helt enkelt.

Polaravdelingen i Justisdepartementet forvalter Svalbard. Her har holdningene lenge vært at øyene mest mulig skal bli et naturreservat uten særlig økonomisk aktivitet. Derfor er det vanskelig å få lov til å bygge nye hus i Longyearbyen, både boliger og industribygg. En omlegging til mer turisme vil kreve bygging av flere hoteller og boliger, og det blir nektet av myndighetene.

Vinterturismen har gjerne hatt besøkende som ønsker å ferdes rundt omkring på hele øyguppen. Slik ferdsel er allerede sterkt begrenset og planene er at det i fremtiden kun vil bli anledning til å ferdes i nærheten av Longyearbyen og Isfjorden for turistene. De fastboende har fortsatt fri ferdsel, noe som gjør lokal motstand mot begrensingene liten.

I sommersesongen har Longyearbyen hatt besøk av et stort antall turistskip som seiler ut fra byen og rundt omkring Svalbard. Dette blir det trolig slutt på fordi det nå skal kreves dobbeltbunn på skipene som seiler i Arktis. Det er meget kostbart å bygge om gamle skip til dobbelt bunn, slik at denne sommerturismen nok vil forsvinne.

Min konklusjon:

Trolig vil folketallet I Longyearbyen gå tilbake når gruvene lukkes og turismen begrenses.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.