Etter at Giske gikk ut av Stortinget høsten 2021, fikk han innvilget maksimal etterlønn.

Kompetansehevelse gjennom utdanningen hos NTNU var begrunnelsen for etterlønnen, skriver Nettavisen.

• Giske fikk først 100 prosent av stortingslønnen i tre måneder (såkalt fratredelsesytelse).
• Deretter fikk han etterlønn på 66 prosent av stortingslønnen over 12 måneder.
• Dette beløp seg til totalt 899.077 kroner.

Men til tross for den massive etterlønnen, så vil ikke Giske offentliggjøre sin masteroppgave.

– Her er det ugler i mosen, som en av kollegene mine sier. Det er påfallende at det skjer i lys av avsløringene, sier dosent Trond Blindheim på Høyskolen Kristiania.

At Giske ikke vil gi mediene innsyn i oppgaven, gir et inntrykk av det er noe der, mener Blindheim.

– Det er påfallende at det skjer i lys av avsløringene. Det kan ha en motsatt effekt. Hvis Hardy-guttene får ferten, skal du ha gode argumenter for å ikke vise fram oppgaven, sier han.

Kjerkols far var tidligere rektor der hun leverte mastergraden

Giske selv sier at planen alltid har vært å skjerme masteren fra offentligheten.

– Det bestemte jeg lenge før disse sakene dukket opp. Med en gang jeg skrev masteren, sier Giske til NRK og legger til:

– Vi har god råd dersom vi skal kvitte oss med folk hver eneste gang det mangler noen fotnoter.

Men det kan også være høyt legitime grunner til at Giske holder tilbake oppgaven.

– Det kan være at oppgaven er klausulert, sier Blindheim.

Hvis den var det i utgangspunktet, er det ingen grunn til å spekulere i hvorfor Giske ikke vil utlevere oppgaven, ifølge ham.

– Det kan være sensitive opplysninger i den, som gjør at han har klausulert den. Kanskje han har glemt å anonymisere noen respondenter i oppgaven, og den er levert på feil grunnlag. Da ville universitetet ha gjort det.

Blindheim påpeker at Giske har studert statsvitenskap, hvor det sjeldent er sensitive personopplysninger.

– Det skal være et offentlig innsyn og en eksamen er et offentlig dokument, avslutter han.