Da en 17-årig ungdomsarbeider ble knivstukket av en maskert gjerningsperson inne på Deichman Holmlia i Oslo 16. januar var flere ansatte og besøkende, inkludert barn, til stede på biblioteket.
«Dette er en dramatisk hendelse, som påvirker de ansatte lokalt og alle ansatte i Deichman. Det er første gang at en ansatt har blitt utsatt for denne type angrep, selv om voldshendelser og trusler mot ansatte, av ulik grad, stadig forekommer på hoved- og lokalbibliotek». Dette uttaler hovedverneombud ved Deichman, Ingrid Schibsted Jacobsen, til FriFagbevegelse.no.
Politiet beskrev denne knivstikkingen som et målrettet angrep. Den deltidsansatte måtte få behandling på Ullevål sykehus for alvorlige, men ikke livstruende skader. Seinere samme kveld ble en mindreårig gutt pågrepet og formelt siktet for knivstikkingen. Han ble løslatt dagen etter.
Biblioteket ble umiddelbart stengt etter hendelsen, bedriftshelsetjenesten koblet inn og Deichman opprettet krisestab.
«Deichman følger en beredskapsplan som inkluderer umiddelbar oppfølging av de ansatte, blant annet med psykologbistand», forteller Jacobsen.
Selv om dette var første gang en ansatt er blitt knivstukket, har de ansatte opplevd en rekke andre belastende episoder.
«Det har vært flere hendelser av voldelig eller truende karakter de siste to årene, noe som skaper uro hos de lokalt ansatte som det rammer, og på tvers i organisasjonen. Det er et halvt år siden vi hadde en alvorlig hendelse på Deichmans største lokalbibliotek, Majorstuen, hvor en låner angrep en annen med kniv, midt i bibliotekrommet».
Det kan legges til at da organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) skulle leie lokaler på Deichman Majorstuen for å gjennomføre et møte utenom bibliotekets betjente åpningstid i 2020 ble dette avlyst, visstnok fordi lånere ville føle seg utrygge i biblioteklokalene. Dette nevnes ikke i denne artikkelen.
Etter angrepet på Majorstuen er Deichman i gang med å kurse de ansatte i konflikthåndtering. Ingrid Schibsted Jacobsen synes det er veldig bra at de ansatte trener på slike situasjoner.
«Antall ansatte på jobb og omfanget av vakthold er en annen viktig faktor som handler om å ruste oss selv. Deichmans avtale med vaktselskap er også viktig for å unngå at situasjoner oppstår eller eskalerer».
Det andre viktige sporet som trekkes fram er sosialt forebyggende arbeid.
Mange Deichman-filialer har meråpent, som betyr at besøkende selv kan låse seg inn i biblioteket via en app og blant annet låne, levere og hente bestilt materiale. Biblioteket er da ubetjent, men videoovervåket. I enkelte av bibliotekene er også sikkerhetsvakter til stede i deler av tida.
Jacobsen påpeker at som hovedverneombud er det hennes oppgave å se til at de ansatte har det bra i arbeidstida. I hovedbiblioteket i Oslo er det faste vektere. Er det noe som vurderes på filialene også?
«Jeg vet ikke om ledelsen vurderer økt vakthold, men jeg synes det er viktig at vi er sikret et vakttilbud med rask utrykning der hvor det ikke er stasjonære vektere, og jeg tenker at dess mer fast en vakt eller et vakttilbud er knyttet lokalbibliotekene og Deichman, jo mer forutsigbar og tryggende blir tjenesten».
Nye Deichman Holmlia åpnet 1. desember i fjor. Arealet er betydelig utvidet sammenliknet med det gamle nedslitte biblioteket. Og lånere og andre besøkende kommer nå til toppmoderne lokaler med blant annet atrium over to etasjer, scene med plass til 150 gjester, ungdomsstue, filmrom og lydstudio. Her finnes også Biblo – en ungdomsavdeling for barn og unge mellom 10 og 13 år.
Prosjektleder var Christian Slaaen, som i dag er seksjonsleder ved biblioteket. I et intervju i 2020 trakk han fram at prosjektet hadde skapt en trygg atmosfære for både ungdommer og ansatte. Han understreket samtidig at dette er et arbeid som må holdes ved like, og som krever at kompetanse og personale er på plass.
Seksjonslederen påpeker at samme hvordan man snur og vender på det vil uansett en voldsepisode som dette dessverre skape frykt og redsel. Da knivstikkingen først var et faktum, ble det tydelig hvor viktig kunnskap om førstehjelp er. Slaaen mener beredskapsrutinene fungerte godt.
Er større bruk av vektere en vei å gå for å øke sikkerheten?
«Det er litt både og. Vektere kan ha en god effekt, men det har mye å si hvordan de angriper oppdraget. Jeg har vel så stor tro på forebyggende arbeid der vi skaper relasjoner og dialog. Men begge deler kan bidra til god sikkerhet».
Slaaen sier samtidig at miljøer som utøver vold, er et samfunnsproblem og et storbyproblem som må jobbes med på bred front.
FriFagbevegelse.no er en nyhetsportal som blir utgitt av LO Media. De har også i januar 2024 satt søkelys på det økende voldsnivået i norske skoler.
Det er positivt at FriFagbevegelse belyser slike spørsmål. Men hvorfor øker voldsnivået i biblioteker, skoler og andre deler av det norske samfunnet? Dette gir magasinet aldri noen god forklaring på.
Svenske bibliotekarer frykter vold på jobb, men forsvarer illegale migranter
Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.
