Selskapet Nordic Waste har skapt en pågående miljøkrise i Danmark. Forurenset jord fra anlegget raste ut ved byen Ølst på Jylland. Massene truer store områder. Dette kan få politiske konsekvenser.

Nordic Wastes forretningsidé var å rense lettere forurenset jord, slik at det ble til god jord igjen. Slike klima- og miljøvennlige tiltak mottas alltid med åpne armer, helt til katastrofen oppstår.

I begynnelsen av desember i fjor raste rundt tre millioner kubikkmeter lettere forurenset jord ut fra det danske selskapet Nordic Waste sitt anlegg på Randers i Danmark. Dette truer miljøet, og man har ikke kontroll over situasjonen.

Jorden beveger seg med 7,2-9,6 meter i døgnet og risikerer både å ramme landsbyen Ølst og elven Alling. (NTB-Ritzau)

Å rydde opp kan ta flere år, med en prislapp på nesten 3,4 milliarder norske kroner.

Et av stedene Nordic Waste mottok forurenset jord fra var minkgravene i Kølvrå og Nørre Felding i Midtjylland. Her var enorme mengder mink begravet etter en annen stor politisk skandale.

Politisk oppvask?

Denne saker får mange danske politikere til å stille spørsmål om det virkelig er så smart at ansvaret for å godkjenne slike miljøtiltak ligger kommunene.

– Det er problematisk at dette feltet i dag ligger hos kommunene. Dette gjelder ikke bare denne saken, men også i andre tilfeller hvor det har vært et problem. Vi mener absolutt at det må finnes en ny modell for miljøgodkjenninger og kontroll, sier det grønne partiet Alternativets miljøtalsperson, Sascha Faxe, til Radio4.

Det samme mener Enhedslisten og Danmarksdemokraterne, som peker få flere andre miljøskader de siste årene

– Vi har lenge ment at spesialisert miljøvurdering må stå sentralt, fordi kommunene har altfor få saker til å kunne være operative på det hele året, sier Danmarksdemokraternes miljøordfører Hans Kristian Skibby til Radio4.

Miljøordfører for Det Konservative Folkeparti, Mette Abildgaard, er litt mer avventende, men sier at hvis det viser seg at kommunene ikke har kompetanse nok bør man ha en bredere debatt om sakskomplettet.

Socialdemokratiets miljøordfører, Anne Paulin, mener det er for tidlig å trekke konklusjoner.

Også jord fra Norge ble sendt til dette anlegget.

De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) har i en ny rapport fastslått at jordskredet ved Nordic Waste ikke var en naturlig hendelse av uunngåelig karakter. Den primære årsaken var deponering av jord, heter det.

Skredet startet i en tidligere leirgrop hvor Nordic Waste har hatt tillatelse til å deponere jord.

Ifølge avisen Danmark har Nordic Waste hatt problemer med jordbevegelser siden våren 2023 og har derfor arbeidet med å forhindre jordskredet det meste av året.

Randers Kommune ble oppmerksom på faren for jordskred både våren, sommeren og høsten 2023, blant annet under tilsyn på virksomheten, skriver avisa.

Styreleder i selskapet, Søren Hansen, har sendt ut en pressemelding som siteres av Børsen Dagbladet.

– Nordic Waste deler fullt ut alles bekymring for jordskredet. Dessverre har skredet nådd et omfang som gjør at vi som selskap ikke har mulighet til å løse oppgaven med å bekjempe det.

Selskapet er ikke i stand til å dekke de vanvittig høye kostnadene, og har derfor slått seg konkurs. Dermed havner regningen hos det offentlige, som til slutt vil si skattebetalerne.

Norske Kebony har tapt milliardbeløp, men fokuserer mest på ESG

Sterk kritikk av kommunen

Ekspert i miljørett Ellen Margrethe Basse kommer med sterk kritikk av Randers kommune.

– Det er en hel kjede av alvorlige feil i miljøgodkjenningene som Nordic Waste har fått, sier hun til Dagbladet Information (DI).

Miljøgodkjenningen Randers kommune hadde gitt til Nordic Waste satte ikke et tak på hvor mye jord selskapet fikk kjøre inn på tomta.

– Det er helt grotesk. Men det er ingenting i godkjenningen som hindrer det, for det er ingen kapasitetsgrense.

Basse, professor emeritius ved Aarhus Universitet og ekspert i miljørett mener det er «helt avgjørende» å definere en øvre grense for kapasitet.

Kan ikke svare

Basse peker på flere feil.

– For det første skal man ikke gi miljøgodkjenning i det hele tatt før lokalplanen er vedtatt. Det er punkt én. Miljøgodkjenningen ble gitt i juni 2021, men lokalplanen ble først vedtatt i desember 2021. Det er klart i strid med reglene, sier hun blant annet.

DI har presentert kritikken for Randers kommune.

– Vi vil gjerne svare, men vi kan ikke gjøre det på nåværende tidspunkt, sier kommunikasjonssjef Karen Balling Radmer til avisa.

Randers kommune vurderer på sin side å politianmelde selskapet etter råd fra advokatfirmaet Codex, som har laget en rapport om hendelsen. I rapporten rådes kommunen til å gå til politianmeldelse for å finne ut om Nordic Waste – og personer i ledelsen – har sviktet sitt ansvar i saken om raset som truer med å utløse større forurensning.

76 prosent av Nordic Waste eies av Torben Østergaard-Nielsen, Danmarks sjette rikeste. Statsminister Mette Frederiksen (S) har allerede antydet at han bør betale for opprydningen fra egen lomme.

»Man kan sagtens betale for den her regning, hvis man vil.«

Det er en enkel løsning, men mener Frederiksen at man skal endre aksjeloven og prinsippet om begrenset ansvar? Det er faktisk heller ikke slik at Østergaard-Nielsen og Nordic Waste står alene som syndere her, skriver Thomas Bernt Henriksen i Berlingske.

Prosjektet har vært hyllet som en fantastisk idé og skjøvet frem i den grønne tåka. Nordic Waste havnet i 2022 på listen over de 50 mest bærekraftige prosjektene i 2023.

Så sent som i november 2023 lå Nordic Waste an til å bli kåret til årets bedrift i Randers kommune.

Afstanden mellem triumf og katastrofe kan være kort – meget kort.

Bak dette finner vi the usual suspect: ESG (Environmental, Social, Governance). Også dansk næringsliv er marinert i denne ESG-trenden.

Bedrifter som Nordic Waste elsker å snakke om alt de gjør for å være  sosialt ansvarlige, grønne og mangfoldige selskaper, skriver Henriksen.

Det som har skjedd med Nordic Waste og andre danske selskaper som har gått i lignende feller reiser spørsmålet om hvor dypt kampen for miljø, klima og sosiale forhold egentlig stikker i selskapene, mener han.

I hvert fald kan man konstatere, at både grønne pionerer og respekterede kæmper er på vild flugt fra samfundsansvaret, så snart der er hård modvind.

Nok en gang ser vi hvordan fokuset på ESG, mangfold og annen bullshit tar oppmerksomheten vekk på de vesentlige oppgavene, som god økonomi og trygghet for omgivelsene.

Avslutningsvis må det bemerkes at Nordic Waste, som blant annet samarbeidet tett med Randers kommune og Randert havn, er nok et eksempel at offentlig-privat samarbeid kan føre til katastrofer.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!