Norges forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen. Foto: Lise Åserud / NTB

Norge har bare få år på seg til å bygge opp et forsvar som bedre kan møte et aggressivt Russland, mener forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Fra å være nærmest et ikke-tema i norsk politikk i en årrekke, har spørsmål knyttet til Forsvaret igjen blitt sentralt.

Mange år med nedbygging og systematisk underfinansiering av norsk forsvarskapasitet, har ført til at landet per i dag har et forsvar ekspertene mener er altfor svakt.

I lys av Russlands angrep på nabolandet Ukraina har man bråvåknet, og det snakkes om hva som må gjøre for å sikre Norge et noenlunde sterkt forsvar igjen.

Men de grep som så langt er tatt fra Støre-regjeringen, virker etter mange fagmilitæres mening utilstrekkelige og nærmest symbolske.

Mens det brukes til dels ukritisk med penger på formål knyttet til klima, bistand og annet, er det nærmest småpenger som avses til å sette forsvaret i akseptabel stand. Gapet mellom behovet og bevilgningene er formidabelt.

Dette til tross for at det å sikre landets grenser og suverenitet tradisjonelt har vært ansett som den aller viktigste oppgaven for en nasjons makthavere. Alt annet er underordnet.

Ifølge forsvarsjef og general Eirik Kristoffersen haster dette nå mer enn de bevilgende politikerne later til å tro.

– Det er et vindu nå som kanskje vil vare i ett, to, kanskje tre år, der vi må investere enda mer i et sikkert forsvar, sier Kristoffersen til NTB.

– Men vi har dårlig tid. Det vil jeg bare presisere, understreker han og peker på Russland.

– Vi vet ikke hva som skjer med Russland om tre år. Det er viktig for oss å møte en usikker og uforutsigbar verden med et sterkt nasjonalt forsvar, sier forsvarssjefen.

NTB-Bibiana Piene melder om saken.

Russisk oppbygging

Kristoffersen peker blant annet på at Russland har bygget opp sine militære lagre langt raskere enn forventet. Den siste tiden har Russland gått over til en krigsøkonomi der våpenfabrikkene produserer døgnet rundt.

Under Putins styre later nettopp krig til å ha blitt det Russland er mer opptatt av enn noe annet. Tiden med fredelig samkvem og samarbeid er over for russerne, nå er det i hovedsak aggresjon mot andre land regimets retorikk handler om.

Det er urovekkende for et land som Norge, med felles grense mot Russland.

– Russland har økt produksjonen betydelig. De har også gått i samarbeid med land som Iran og Nord-Korea, noe som gjør at vi kan få en raskere oppbygging av det russiske forsvaret enn det vi så for oss bare i fjor. Så vi må bruke tiden godt nå til å styrke vårt eget forsvar, sier Kristoffersen.

Neppe noen overhengende trussel per i dag

Kristoffersen påpeker at krigen mot Ukraina legger beslag på det meste av Russlands militære kapasitet.

Eksperter anser at russerne per i dag ikke vil ha styrker til å innlede noen større offensive operasjoner andre steder, om de skulle ha ønsket det.

Eksempelvis skal det meste av de styrker som vanligvis er plassert nær grensen mot Norge, for lengst være overført til Ukraina.

Dette skal blant annet gjelde deler av de kapasitetene som normalt befinner seg i nord, mot Norges grense ved Petsjenga . (som 200. motoriserte infanteribrigade).

Men når krigen mot Ukraina er over, vet ingen hva Putins neste trekk vil bli, påpeker Kristoffersen.

I russiske byer har myndighetene hengt opp store propagandaplakater der det heter «Russlands grenser stanser ingen steder». Det kan oppfattes som lite beroligende for landets naboer, som Norge.

Trump-faktor

En annen mulig statsleder som følges med argusøyne, er USAs Donald Trump. Flere mener at dersom han blir valgt igjen som president til høsten, kan det utgjøre en trussel for både Europa og Nato.

Men dette er det delte meninger om, og Kristoffersen mister ikke nattesøvnen av et slikt scenario:

– Det som Trump kritiserte var jo først og fremst at de forskjellige europeiske landene ikke bruker nok på forsvar. Men situasjonen er jo helt annerledes nå i 2024 enn den var i 2016 eller 2020.

– Og så er det viktig at det er absolutt i USAs interesse å ha et sterkt Nato i den verden vi lever i nå. Det tenker jeg Trump forstår, sier han.

Nato-leder:  – Må være klare for krig

Nylig gikk lederen for Natos militærkomité, admiral Rob Bauer, ut og sa at Nato må omskapes for å være bedre forberedt på en mulig krig.

– Konkret betyr det at vi må fylle Natos planer med innhold og stille med de kapasitetene som skal til. Utfordringen til Nato nå er jo at det er noen gap her, sier Kristoffersen.

Han peker særlig på luftforsvar og langtrekkende våpen

– Så for Norge betyr det, som for mange andre Nato-land, at det må investeres mer i luftforsvar. Det betyr også at vi må ha mer på lager, både når det gjelder ammunisjon og reservedeler, sier forsvarsjefen.

Støtt Document:

Gode bøker fra Document! Bestill i dag:

Kjøp «Europas underlige død» her.