Hans-Werner Sinn. Foto: A. Schellnegger / hanswernersinn.de

Med den påtvungne innføringen av elbiler er Tysklands største industrielle fortrinn blitt eliminert i et politisk kupp, og det godter landets konkurrenter seg over, sier den tyske toppøkonomen Hans-Werner Sinn.

Økonomiprofessoren ved München-universitetet, som også er tidligere leder for det tyske Ifo-instituttet for økonomisk forskning, har i mange år vært en viktig konservativ samfunnsdebattant i Tyskland, men han var lenge varsom med å bevege seg fra den faglige dimensjonen og over i den mer politiske.

Dette har endret seg litt de siste årene, og i et intervju med Die Welt sist lørdag gir Sinn en politisk forklaring på hvordan elbiler ble det nye evangeliet.

Die Welt: Herr Sinn, De beklager Dem over at den tyske bilindustrien trues av at det blir slutt på forbrenningsmotorer, for det betyr at dens kjernekompetanse, byggingen av komplekse motorer, vil bli ubrukt. Hva er det som gjør Dem så sikker på at nedgangen i aksjekursen til Volkswagen ikke også kan skyldes at bransjen forsov seg fra trendene i retning av e-mobilitet og digitalisering?

Hans-Werner Sinn: Uttrykket «forsov seg» passer ikke her, for slutten på forbrenningsmotoren handlet ikke om utviklingen i markedet, men om et politisk pålegg som ikke var forutsigbart. Frankrikes bilindustri og kjernekraftlobby har ønsket seg elbiler lenge, for de så en sjanse til å komme tilbake i konkurransen med den tyske bilindustrien. Derfor gikk de i allianse med de grønnsinnede kreftene i EU, og fikk på den måten innført forbudet mot forbrenningsmotorer i hele unionen. Dieselskandalen hjalp til med å overtale opprørte parlamentarikere til å bli enige.

Franskmennene var ikke de eneste som ivret for elbiler, bemerker den tyske avisens økonomi- og finansredaktør Michael Höfling.

Også Kina vinner raskt markedsandeler og ekspanderer internasjonalt.

Det handlet heller ikke om markedsutvikling, men om en beslutning fra det kinesiske lederskapet. Kina hadde i flere tiår forgjeves prøvd å bygge svært komplekse motorer slik tyskerne gjør, og byttet derfor til elektriske biler i stedet. Nå ler man i skjegget fordi Tyskland har satt premiehestene sine på stallen, og ikke får lov til å bruke annet enn elbiler i kappløpet.

Hvordan Tyskland kunne la seg manipulere til selvskading på en så kolossal skala, er noe av et mysterium, men som Sinn selv har vært inne på, liker tyskerne utopiske ideer. Det budskapet ble gitt til en belgisk næringslivsavis, og kanskje var det litt for brennbart for selv Die Welt, som er Tysklands mest konservative newspaper of record. Men hvorfor? Er det fordi noen mektige portvoktere ikke ønsket at tyskerne skulle forstå hva som var i gjære?

Overgangen til elbiler skjedde egentlig med et slags prokuratorknep allerede i 2018, forklarer Sinn. CO₂-kravene til biler ble så kraftig innskjerpet at det insentiverte produsentene til å satse på elbiler, der CO₂-utslippet pr. definisjon er null. Men dette er lureri, sier han: Eksosen er ikke langt unna – i et kullkraftverk.

Konsekvensene er dramatiske:

Det var dette skitne trikset som utløste krisen i bilindustrien. Denne krisen har nå spredt seg til hele industrien og forverres av energikrisen, som særlig rammer den kjemiske industrien. Frøet til avindustrialiseringen er blitt sådd.

Og alt dette bare fordi Europa liksom skal gå foran med et godt eksempel og anspore resten av verden til å bli med og «redde klimaet», men resten av verden er ikke like dum som verdens dummeste politikere.

Når EU er alene om å forby oljeprodukter til biler og oppvarming, vil ikke det ha noen virkning på mengden olje som brennes i verden eller de globale CO₂-utslippene. Slike forbud får oljeprisen til å falle, kun for å subsidiere konkurrentene på verdensmarkedet som bruker oljen som EU frigjør. Tankskipene tar simpelthen en omvei.

Hvis man skulle gjøre en forskjell for atmosfæren, måtte man ha hele verden med seg, sier den tyske økonomen, men det er ikke realistisk. Det europeiske Gutmenschen gjør, forandrer derfor ingen verdens ting.

De støtter de forurensende konkurrentene og gir oss god samvittighet, ikke noe annet.

Designfeilene og de feilaktige premissene for det tyske Energiewende og konsekvensene av dette blir stadig vanskeligere å skjule. Burde ikke vårt sofistikerte demokratiske system ha sørget for at denne kursen ble korrigert i tide?

Ting er kompliserte. Den offentlige diskusjonen har ikke vært i stand til å trenge dypere inn i debatten om de økonomiske sidene. Alt handlet om teknologi, klimaforskning og moral. Dessverre er ikke det nok til å overbevise åtte milliarder mennesker om å endre adferd.

Sinn er ikke like frittalende som Samuel Furfari, som ganske enkelt fastslår at det ikke finnes noen klimakatastrofe og at det er grunnen til at resten av verden ikke er like tett i pappen som europeerne. Disse innbiller seg at de er ledere, men ingen følger etter, og derfor er de tapere, sier den belgiske økonomen.

Men i den pyntelige delen av tysk offentlighet må man passe seg veldig godt for ikke å være for retorisk utfordrende. Man kan gjerne ødelegge verden, men ikke ordlegge seg i friske retoriske vendinger.

Problemet for oss andre er at det ikke bare er Tyskland som trenger psykoterapi. Det gjør også alle andre som har blitt med på det tyske selvmordet. Erna Solberg kalte Angela Merkel – som mer enn noen annen har ødelagt Europa i det 21. århundre – sitt politiske forbilde. Og hun kommer sannsynligvis tilbake som norsk statsminister.

Men tyskerne og andre begynner å våkne. I Norge soves det fremdeles dypt.

Kjøp billetter til lesermøte med Mikael Jalving!