Når det ropes om fred, bør du tenne lykten. Det kan faktisk være offeret du ber ligge stille slik at overgriperen «kan fullføre sin plan». Ovenfor fins en faksimile av diverse avisoverskrifter fra noen tiår tilbake. Han du ser bilde av, var en venn av den palestinske helten Haj Amin al-Husseini. Det kan være interessant å se hvordan Aftonbladet og pressen for øvrig stiller seg til den konflikten som nå pågår mellom Hamas og Israel. Ved utgangen av 1930-tallet hadde noen «en fantastisk judeplan». I dag er ordet jøde byttet ut med ordet Israel. Det sies ikke lenger høyt at det er jødene som «er et problem». Nå sies det Israel og sionismen.

For dem som mener at USA og Vesten er selveste inkarnasjonen av Fenrisulven, er verden enkel. Bare Israel legger seg på rygg, er alle problemer løst. Da kan «de gode progressive krefter få gjort arbeidet». Den «fantastiske planen» kan settes ut i livet. Politikere fra Norge til Qatar roper om fred. «Jødene dreper barn», ropes det. Har du hørt om antisemittismens fortelling om «jøder som drikker ikke-jødiske barns blod»? Om ikke annet er man nå litt mer raffinert i sin fortelling.

Nei, det blir ingen tostatsløsning. Den ene grunnen er at de salafistiske muslimene som Hamas er en del av, ikke ønsker det. De ønsker derimot å ta over den vellykkede og teknisk sofistikerte staten Israel og gjøre jødene til dhimmier. Slik de var under kalifatet. Jødene må gjerne bidra, men muslimene skal styre og høste. Salafistene – om det er ISIL eller Brorskapet/Hamas – har faktisk som mål å gjeninnføre Kalifatet. I det spillet er de villig til å ofre sjakkbrettets bønder, de som i norske medier kalles «sivilbefolkningen i Gaza». «Fra elven til havet», synges det, også av unge nordmenn som er mest opptatt av å erklære seg «politisk korrekte».

Den andre grunnen er at 7. oktober 2023 høstet Israel en erfaring som gjør en ny, salafistisk stat utenkelig. I alle år etter Yom kippur-krigen har israelerne blitt fortalt og trodd at bare «palestinerne» får nok hjelp og støtte, vil det etablere seg en stabil stat israelerne kunne leve i fred med. Det var motivet for at israelerne trakk seg ut av Gaza i 2005. Israel overlot all infrastuktur de hadde bygget til «palestinerne». Herunder Shifa-sykehuset. Et selvbærende «palestinsk» regime har også vært motivet for den bistand Israel har gitt i flere tiår. Det må være med undring Israel hører «norske røster» som sier at støtten ble gitt for å «sette Hamas og Fatah opp mot hverandre». Israel så nok det vi andre så, med unntak av NGO-er og Bistandsdepartementet: at «de palestinske styresmaktene» er tvers igjennom korrupte.

«Palestinsk» stabilitet var også motivet for at Israel inngikk en avtale om at israelerne skulle trekke seg ut av de områdene som ble okkupert etter at Jordan og andre muslimske land angrep Israel. Områdene norske medier kaller Vestbredden. Vilkåret for den avtalen var det selvfølgelige: at det skulle foreligge en fredsavtale før Israel trakk seg ut.

Noen teller antall kilo med bomber Israel har brukt i krigen mot Hamas. Når Hamas har bygget en enorm festning av et tunnelnettverk på 40–50 mil under bakken, trengs det kanskje noen kilo med bomber? For Israel må det være et tankekors at de har levert elektrisitet og vann som er nyttet til bygging og drift av festningsverket. Det burde også være et tankekors for Bistandsdepartementet at man gjennom bidrag til NGO-er har finansiert bygging og drift av et militært angrepsnettverk, penger skattebetalerne har trodd gikk til velferd og helsehjelp for palestinske barn og sivilbefolkningen.