Når NTNU nå prisbelønner klimaaktivister for deres hodeløse angrep på Edvard Munchs berømte maleri «Skrik» fra 1893, skal vi notere oss hvilket motiv det dreier seg om. Aksjonen ble gjennomført i november 2022 av to medlemmer i aktivistgruppen Scientist Rebellion Norway, der forsker Kristina Visakorpi var frontfigur. At de to aksjonistene senere ble dømt i Oslo Tingrett for grovt skadeverk, synes ikke NTNU har relevans for prisvurderingen. Den var jo tuftet på «vitenskapsbasert kommunikasjon i mediene», et premiss som NTNU mente kom tydelig til uttrykk i aksjonistenes strategi for oppmerksomhet om klimakrise og klodens undergang.

I et slikt perspektiv synes valget av Edvard Munchs maleri «Skrik» som aksjonsmål å være et blinkskudd. Dessuten var opplegget ufarlig, ingen hadde dynamitt i ryggsekken eller protesterte mot å bli anholdt. De skulle jo bare lime seg fast til maleriet og vente på mediene. Munchs maleri «Skrik» ville gi mediene et godt bilde av aksjonistenes egen angst for fremtiden og klodens undergang. Det høres tilforlatelig ut, men rimer egentlig ikke med ambisjonen om å ødelegge Edvard Munchs kunstverk «Skrik». Bruken av lim som klebestoff ville for all fremtid ødelegge resten av den sårbare malerioverflaten i verkets allerede nedbrutte tilstand.

Vi så den samme tankeløse kunstvandalismen da aksjonister klinte rødmaling på noen av Gustav Vigelands skulpturer i Frognerparken. Fagfolk hevder nå at rødfargen ikke lar seg fjerne. Nå kom ikke de grønne vandalene så langt med Munchs «Skrik». Bildet var beskyttet av glass, så det ble ingen nærkontakt med maleriets overflate, men intensjonen var der, så også behovet for å ødelegge et verk og et motiv som synliggjorde en akutt motsetning mellom naturopplevelse og kultur/sivilisasjon.

I Munchs maleri «Skrik» slår ikke naturopplevelsen ut i en vakker «blå blomst», som under romantikkens følelsesladde svermeri. Nei, i Edvard Munchs «Skrik» er det naturens psykiske tilstand i sinnet som tvinger frem et kunstnerisk opprør, mot kulturen og sivilisasjonen. Det er en indre motsetning mellom naturens egne behov og den kunstneriske disiplin. For mennesket er både natur og kultur, men under sivilisasjonens aggressive fremskritt forsvinner mer og mer av det naturgitte livsmiljøet, og det helt uavhengig av klimakrise og grønn aksjonisme.

En av dem som aksjonerte mot Munch-maleriet, var nevnte Kristina Visakorpi, tidligere postdoktor ved NTNU. Hun ble i Oslo Tingrett dømt for skadeverk og fikk en bot på 24.500 kroner, subsidiært fengsel i 29 dager. Dette er en saklig rettsvurdering av faktiske forhold som NTNU tolker og belønner for å «kommunisere med innovative metoder». At disse «innovative metodene» er lovstridige og i praksis irrasjonelle, synes ikke å stride mot NTNUs fornuftsbaserte undervisning og forskningstradisjoner. Sannheten kan tydeligvis tøyes og trosses når universitetene blir ideologisk overstyrt av ufornuften.

På en måte kunne Munchs maleri «Skrik» vært et godt utgangspunkt for å drøfte forholdet mellom natur og fornuft. Fordi bildet viser oss en tilstand der den menneskelige psyke er på sammenbruddets rand, og den eneste løsning Munch griper til, er å synliggjøre angsten i et kunstverk. Angsten blir her kultivert og holdt i tømme gjennom estetiske virkemidler. Det er denne visuelle dynamikken og sjelelige dramatikken som folk blir fascinert av. Den er vedvarende og insisterer på at kunsten lar både naturen og den tenkende fornuft få ta plass i sitt bilde.

Det er tydelig at disse aktivistene og kunstvandalene ikke har skjønt hvilket maleri de gikk til angrep på. Hadde de sett på motivet og tenkt over hva de så, kunne de kanskje ha fått noen avklarende synspunkter. Men det var jo ikke motivet og «Skriket» de aksjonerte mot, det var gjenstanden, verkstatusen. Noe annet var de ikke på jakt etter, hva skulle dét være? Det viser hvor blinde og totalitære de var i sitt aksjonistiske hærverksprosjekt. «Skriket» var jo på deres side i kampen for natur og miljø, men bare ut fra det premiss at verkets kunstneriske og kulturhistoriske verdi ga motivet sin fulle mening. Slik Edvard Munch så mesterlig klarte å utforme det.

Kjøp billetter til lesermøte med Mikael Jalving!