Lørdagens oppgjør mellom Newcastle og Manchester City hadde alt. Flotte prestasjoner, heroisk forsvarsspill og til slutt en ung norsk gutt som avgjorde.

Søndagen startet med Aston Villa, som besøkte Everton på Goodison Park. Aston Villa er fortsatt med i kampen om gullet, og har levert et fantastisk år i 2023. Hvis sesongen hadde vært årlig, så hadde de faktisk blitt tildelt sølvet.

Vi er nå inne i perioden hvor sesongen avgjøres. Alle lag sliter med skader, spillerne som fortsatt er på banen blir stadig mer utslitt. Organiseringen svikter, men erstattes av voldsom innsats og stor underholdning, i stedet for kjedelige pasninger mellom midtstoppere.

Midtbanespillerne har den tøffeste jobben, og mange nærmer seg grensen. Derfor forsvinner til tider midtbanen, men dette fører jo til angrep etter angrep. Og målet til Bernardo Silva viser at midtbanen fortsatt kan levere mirakler.

Samtidig dukker det opp prestasjoner i verdensklasse, som da De Bruyne kom inn for City. Først scorer han et elegant mål og utligner. Så leverer han en helt utrolig, nesten umulig pasning til vår egen Oscar Bobb, som ikke gjør skam på pasningen, og setter inn 2-3. Et fantastisk mål av unggutten, som fikk ordre fra sin manager Guardiola om å avgjøre kampen da han ble byttet inn rundt ti minutter før slutt.

Som Liverpool-supporter ga jeg nesten opp, selv om jeg gledet meg over de vanvittige prestasjonene. City vinner serien, det er min konklusjon. Du kan se målene nedenfor. Ren nytelse.

Everton mot Aston Villa ble en litt mer kjedelig affære. Det endte også 0-0. Når kampens høydepunkt er to flotte redninger av Everton-keeper Martinez, så synker selvsagt underholdningsverdien.

Men søndagens store kamp var selvsagt Manchester United mot Tottenham. Med to store lag som har sine utfordringer forventet jeg action fra start til slutt.

Det tok kun to minutter. Dansken Rasmus Højlund leverer igjen, for en herlig type. Flott scoring etter at Rashford rotet med ballen, slik han har gjort hele sesongen.

Højlund kan bli en superstjerne, og innsatsen skal ikke være til hinder for denne vikingen fra Danmark.

De første fem minuttene er en ren fest. Er United i ferd med å snu? Selg Rashford og Martial, så kan det kanskje skje noe. Sånne primadonnaer trenger man ikke i Premier League, da er det bedre å satse på Højlund, Garnacho og den usannsynlige helten Evans.

Tottenham stilte med nyinnkjøpte Timo Werner fra start. Han har jeg ingen sans for, og tror ikke dette er en god investering. Men det er opp til han å bevise at jeg tar feil, og han får en sjanse med hodet etter noen minutter. Men Evans står i veien. Werner fortjener skryt for forsøket, som faktisk plasseres i det korrekte hjørnet!

Så redder Dalot på streken rett etterpå. Vi er med andre ord godt i gang. Dalot har hatt en glimrende sesong, for øvrig.

«Det første kvarterer leverer fin og frisk fotball, veldig direkte fra begge laga», sier Semb, kommentator på Viaplay. Hans konklusjon er korrekt.

Så utligner formspilleren Richarlison etter 18-19 minutter. Han har virkelig begynt å score mål, i stedet for å bli tildelt flere gule kort enn scoringer, slik han presterte i forrige sesong. Som nøytral tilskuer er det ren nytelse å følge kampen så langt.

Det må dog være lov å stille spørsmålet: Hva har skjedd med Bruno Fernandez? Det er ikke hans sesong, for å si det slik. Semb mener Fernandes leverte en stor førsteomgang. Jeg må ha gått glipp av noe.

Han er dog bedre i andre omgang. Men jeg regner med at United-supportere savner den verdensstjernen han var for to år siden.

Etter rundt 38 minutter klarer Tottenhams Udogie å nikke ballen i stolpen, bare synd at det var mot eget mål! Så kommer plutselig Rashford et minutt senere, og scorer endelig et mål på hjemmebane igjen, en klassescoring. Det er hans første mål på Old Trafford denne sesongen.

Dansken Højlund sto for den målgivende pasningen, og jeg blir ikke overrasket om han etablerer seg som en superstjerne som United-fansen vil elske.

Wayne Rooney gliste i skjegget på tribunen. United fortsetter å vise vilje til å vinne kampen, og det at Werner får en god sjanse er jo ingenting å frykte. Avslutningen rett før pause er elendig, som vanlig.

Tottenham treffer tverrliggeren mot slutten av første omgang, et flott hodestøt av Romero. Så greier Højlund å avslutte omgangen med å skaffe seg et idiotisk gult kort.

Fantastisk underholdning, mange gode prestasjoner, men også svakheter nok til at det ble moro å se på.

Andre omgang trengte kun 50 sekunder for å levere utligning for Tottenham. Her svikter forsvaret til United fullstendig, og Werner kan registrere målgivende pasning til Bentancur i sin første kamp i hvit drakt. Ikke så verst, kanskje han kan få mine spådommer til å fremstå som idiotiske? Vel, vi får se. Han ble uansett byttet ut ti minutter før slutten av kampen.

Pedro Porro var svært aktiv for Tottenham. Richarlison får en mulighet etter omtrent 50 minutter. Det skjer noe hele tiden, men kampen preges også av at spillerne allerede er i ferd med å miste krefter, og feilpasningene står i kø.

United setter endelig inn McTominay etter 54 minutter. Hvorfor han ikke spiller fra start er uforståelig for meg. Han er en kriger, som i tillegg scorer mål.

Så kommer argentineren Martinez på banen etter lang skade. United ser sterkere ut med en gang. Morsomt at det faktisk finnes to verdensmestere i fotball med samme etternavn, som begge er nevnt i denne artikkelen.

Nå er spillerne så slitne at kampen havner i kaos, og da må helter som Porro og Dalot stå i første linje.

Samtidig svikter min nettilgang, så resten av kampen går for seg i dårlig bilde, men jeg får med meg det beste, om enn litt upresist.

Mitt inntrykk av avslutningen er at jeg ser flere gode prestasjoner, men ikke tre-fire gode prestasjoner på rad av folk i samme drakt, som behøves for å skape noe. Kampen dør derfor litt ut, for ingen av lagene virker å ha det som trengs for å avgjøre kampen til sin fordel. De er for utslitte, rett og slett.

Etter en fantastisk første omgang er andre omgang en skuffelse. Nok en gang må jeg motvillig si meg enig med Semb, som sier det samme.

Fire minutter på overtid får McTominay en mulighet. Men headingen går over. Han bør kanskje score der.

Men det ender 2-2. Tottenham sakker akterut i gullkampen. United ser ut til å havne omtrent midt på tabellen.

Dette kan selvsagt snu, men det er tross alt nå en snuoperasjon er nødvendig. Manchester City virker uslåelige, og etter min mening er det kun Klopp og Liverpool som utfordrer dem. Men jeg, som er født som en pessimist, tror ikke de vil lykkes.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp eboken her.

Kjøp billetter til lesermøte med Mikael Jalving!