En ny istid er på vei! Intervju med klimaforsker Røyskatt Skumleby, forsynt.no

Denne artikkelen er skrevet av Geir Hasnes, klimajournalistforsker, klimajournalisthøgskulen, universialet på Is.

Vi har i dag intervjuet klimaforsker Skumleby, som tok seg tid til å snakke med oss etter en ny hard dags arbeid med modellene hans.

Det har vært nok en hard dag med modellene våre. De fryser når de tar av seg klærne både utendørs og innendørs og det er en isolert sett god indikasjon på at en istid nå er på vei. Tidligere hadde disse modellene det varmt og godt borte i Playboy-residensen i California, men nå har de det iskaldt uten klær på og forlanger å få beskytte seg mot iskulden her på klimainstituttet, gjerne med ull fra polarsauene fra Island.

Vi måler jo disse modellene hele tiden, da modellmål er så mye bedre klimamål enn andre mål som f. eks. antallet fotballmål, selv om dette antallet går mot null ved økende grad av isdekke på fotballbanene. Det er altfor stor usikkerhet i målingene av fotballmål, selv ved bruk av dommer og to linjemenn, og når disse snør ned og sikten blir dårlig blir også usikkerheten i målingene større. Da er det mye sikrere å måle modellene, og det er jo i tråd med vår klimaforskning at modellmål er reelle mål fra relle målinger av modeller.

I tillegg til Playboy-modellene, som gir kjempegode modellkjøringer, har vi datamodeller fra diverse nettsteder, og der ser vi også at de fryser når de går utendørs uten klær. Dette var jo helt utenkelig bare for noen få år siden, og sånn for en tretti års tid siden var det ingen som snakket om nakenmodeller som frøs. Så dette er noe helt nytt, og beviser at istiden straks er over oss.

Vi holder det jo iskaldt her på forsynt.no, for at våre modeller ikke skal påvirkes unødvendig av faktorer som kan forstyrre vitenskapens grundige og metodiske studier. Det er jo særlig viktig å isolere mulige feilkilder til våre konklusjoner og kunstig oppvarming er selvsagt helt utelukket. Skal man studere den kommende istiden nytter det ikke å ha det varmt.

Vi har også simuleringsstudier under ledelse av den kjente kanadiske ishockeykølleforskeren Quickley Quinn, som tidligere forsket på ishockeyarenaenes utbredelse i Canada. Hun har funnet at det har vært eksponensiell vekst i det siste i både antall og utbredelse av ishockeyarenaer der, og i enkelte områder har isen spredt seg slik at du kan gå på skøyter over store islagte flater fra delstat til delstat. Ishockeykøllene har blitt større og større, særlig i bladet, og simuleringene viser at i løpet av kort tid, kanskje bare to år, vil hele Canada være dekket av ishockeyarenaer.

Vi kjører kontinuerlige simuleringer med modellene våre, og her er det store indikasjoner på at istiden nå straks er over oss. Det har aldri vært så kaldt tidligere på de stedene som har satt nye kulderekorder, ja, faktisk på samtlige steder, og man kan ikke bare se isolert på disse funnene, fordi isolasjonen ikke greier å holde inne kulden der. Kulden sprer seg fra sted til sted og er det først kaldt ett sted så kan du være sikker på at det blir kaldt i nabolaget også. Slik sniker kulden seg rundt og brer seg ut og legger seg som en dyne over de få stedene som ennå greier å holde seg varme.

Her i Norge har det jo vært isnende kaldt i vinter, akkurat som i Sverige og Finland. Kloden koker, og når det koker ser du jo hvordan varmen slippes ut av kasserollen i form av damp som går opp i atmosfæren, og når varmen forsvinner opp i atmosfæren sier jo alle fysiske lover at det må bli kaldere, ikke sant?

Særlig i Finland hjelper jo folk til med å få det kaldt ved å fyre opp saunaen så varmen skal unnslippe skikkelig, og ved å hugge hull i isen til isbading. Når man hugger hull i isen vil jo den eventuelle varmen forsvinne, ettersom islaget ikke lenger kan isolere det, og da blir det mer og mer is i vannet også.

Det skal ikke gjøre det lettere at folk har begynt å montere varmepumper i husene. Avhengig av virkningsgrad vil jo temperaturen utenfor huset gå ned når man pumper inn energien fra luften til å varme opp luften innendørs. Vi ser derfor at tettbygde strøk med stor utbredelse av varmepumper har vesentlig raskere nedgang i temperaturen enn i grisgrendte strøk. Bruk av varmevekslere er også svært uheldig, for her veksles altså varmen inn i luft, og da forsvinner den jo. Resultatet er at isdannelsen ikke bare blir større, men den aksellererer og når til slutt et vippepunkt hvor all varmen blir til is direkte.

Vi har selvsagt også forskere som forsker på følgene av at istiden er på vei, i en egen avdeling vi kaller Isro. Den har for øvrig også forsket på isroser og deres genetikk. For tiden har vi et internasjonalt samarbeid mellom fem tusen is-forskere som forsker på om man kan gjøre seg nytte av isen ved å bruke den i drinker, både uten og med alkohol, og både med og uten CO2. Det ser ut til at de alkoholholdige drinkene så langt gjør seg bedre nytte av isen, i hvert fall foretrekkes de av 97% av forskerne, og det kan jo skyldes at alkohol har en isolerende evne på isen siden alkoholen må tilføres utrolige mengder is for å fryse. Når det gjelder bruken av CO2 i drinker er det tydelig at CO2-en ifølge Henrik den åttendes lov prøver å unnslippe alkoholen. Her har vi benyttet champagneflasker til å bevise dette. Dette gjør at den utgytte alkoholen får en kjølende virkning på de omkringstående forskerne.

Men is-forskerne våre finner også at isen har en virkning på jordrotasjonen. Klimafornektere hevder at når det blir mer is på jorden så vil den rotere saktere, men det holder altså ikke stikk. For isforskerne opplever altså at jorden roterer raskere, og dette korrelerer eksponensielt med antallet isbit-drinker, inntil antallet når et vippepunkt og forskerne vipper rundt og må avbryte eksperimentet.

Denne økede jordrotasjonen har for øvrig ført til at vi har blitt nødt til å omdefinere klimaet som «været over en 30 årsperiode». Foreløpig ser våre observasjoner og simuleringer ut til å peke mot et klima som defineres ut fra «været over en 29,5 årsperiode», og det er ikke umulig at dette kan komme til å gå enda raskere etter hvert.

Mange spør oss hva vi kan gjøre med dette for at ikke våre barn og barnebarn skal lide. Vårt svar, etter lang forskning og simulering med datamodellene våre, ja, både natt og dag, er at vi må la være å få barn. Og da vil jo problemet være løst også for barnebarna, for da får vi jo ingen barnebarn. Forskeren, Judas Garasje, som kom frem til dette er faktisk allerede nominert til flere Nobelpriser, i økonomi fordi uten barn og barnebarn får man jo så utrolig mye bedre økonomi, i medisin, fordi man med dette har avskaffet barnesykdommene helt, og til og med den mest prestisjetunge av de alle, fredsprisen, fordi det nå vil bli så utrolig mye fredeligere på jorden uten bråk fra barn, kranglingen og ertingen deres, og til og med barnegråt vil vi slippe.

Så det er selvsagt mange fordeler med en istid og kanskje forskeren Isbjørn Lumbago har et poeng når han mener at vi heller får forholde oss til isen istedenfor å prøve å bli kvitt den. Men vi gir ikke opp, og tenker at vi har en måte å forhindre istiden på, og det er ved å fange det som utgjør grunningrediensen i is, nemlig H2O eller dihydrogenmonoksyd. Vi skal altså bygge svære H2O-fangstanlegg, og skipe all denne H2O-en ut i Nordsjøen og pumpe den ned i grunnen under høyt trykk. Selvsagt må H2Oen kjøles ned til -80 grader først, så det kommer til å gå med ganske mye energi, men vi gir ikke opp. Norsk industri er på saken og regjeringen har nettopp lovet billiarder til disse isfangstanleggene som skal bygges ut langs hele kysten, hvor forskerne har kommet frem til, ifølge FNs siste klimarapport, at man finner de største forekomstene av H2O.

Det som er mer alarmerende er at det også viser seg at vannkraften som vi er så stolte av i Norge huser svært mye dihydrogenmonoksyd. Derfor bør vi få brukt opp dette og tenker at vi skal sende den til steder som det ser ut til at istiden ikke kommer til å rekke. Men det vil fordre en hel armada av tankskip, så næringslivet bør bare begynne å bygge om flåten til frakt av H2O.

Det er særdeles viktig at vi har vår forskning, særlig rundt dihydrogenmonoksyd, på det tørre. Vi kan ikke tillate oss å bli våte på bena, det er særdeles ugunstig for modellene våre, og som de sier, når man fryser er det ikke bare simuleringsstudier. Det er mye arbeid som kan bli lagt på is om ikke forholdene blir lagt skikkelig til rette for forskerne og modellene.

For nærmere opplysninger om hvordan nettopp din bedrift kan bidra til en isfri tilværelse, ta kontakt med vår kommunikasjonsrådgiver for kommunikasjonsrådgivere, kommunikasjonsrådgiverkommunikasjonsrådgiver Krypinn Ulvehi. Han har doktorgrad i måloppnåelsesmål ved norsk kommunikasjonsrådgivningsinstitutt ved universitetet på Is og vil hjelpe alle bedrifter med hvordan de skal måle målene sine, spesielt selvmålene.

Vi har i hvert fall ikke gitt opp håpet, og tror at Norge vil rekke å bli fullstendig avfolket før istiden kommer. Men da må politikerne skynde seg. Vi har ikke råd til å vente.