DPPs presidentkandidat Lai Ching-te møter tilhengere i hovedstaden Taipei etter at valgseieren er klar, lørdag 13. januar 2024.AP Photo/Louise Delmotte.
Presidentkandidat Lai Ching-te og det sittende regjeringspartiet DPP vant lørdag valget i Taiwan. Kina har forsøkt å presse velgerne til å stemme på et annet parti.
Som de første opptellingene tydet på, har regjeringspartiet DPP i vunnet en nokså klar seier i valget i Taiwan.
– Taiwans folk har motstått forsøk på å påvirke valget fra eksterne aktører, valgvinnere Lai i en seierstale.
– Vi har vist verden hvor mye vi verdsetter demokratiet. Vi vil fortsette å stå side ved side med demokratier rundt om i verden, fortsetter han.
Lai sier at han er fast bestemt på å beskytte Taiwan fra trusler fra Kina, og at han ønsker å opprettholde fred og stabilitet i Taiwanstredet.
– Jeg vil bruke dialog fremfor konfrontasjon.
NTB-Reuters melder om saken.
Lai tar over som president etter partikollega Tsai Ing-wen. Med seg som visepresident har han Hsiao Bi-khim.
Kina kaller Lai en separatist
Lais parti, DPP, som kjemper for Taiwans egen identitet og avviser Kinas territorielle krav, gikk til valg for en tredje periode. Det har aldri har skjedd før under Taiwans nåværende valgsystem.
Kina kaller Lai en farlig separatist og advarte velgerne på øya om å «velge korrekt» for å unngå militær konflikt.
Den tapende opposisjonskandidaten Hou ønsker i motsetning til Lai tettere bånd til Kina.
Hou har sagt at fokus skal være økonomisk velstand, og at et sterkt forhold til Taiwans internasjonale partnerne, blant dem USA, skal opprettholdes. Dette kan etter manges mening imidlertid være vrient å forene med tettere bånd til Kina.
Valgresultatet viser at befolkningen i liten grad har latt seg overtale av Kinas sterke press om å velge et styre som ønsker «tilnærming» til det kinesiske regimet på fastlandet.
Lai sto overfor to motkandidater, KMTs Hou Yu-ih og tidligere Taipei-ordfører Ko Wen-je fra det lille partiet TPP, som ble stiftet så sent som i 2019. Sistnevnte ble på forhånd spådd minimale sjanser til å kunne vinne valget.
Hou erkjente nederlag timer etter at valglokalene åpnet.
Viktige innenriksspørsmål
Bortsett fra spenningen med Kina dreide valget seg i stor grad om innenrikspolitiske spørsmål, som en stagnert økonomi, boligpriser, et stadig gap mellom rike og fattige og arbeidsledighet.
Taiwan har vært selvstyrt siden Kinas kommunister vant borgerkrigen i 1949.
Den tapende part, nasjonalistene, flyktet til øya og etablerte sitt eget styre der. Kina regner øya som en del av sitt territorium, til tross for at nåværende regime aldri har hatt kontroll over denne øya.
Mange mener derfor at Kinas krav på Taiwan er basert på ønsketekning mer enn noen form for historiske realiteter.
De aller fleste land i verden, deriblant Norge, forholder seg til «ett Kina-prinsippet» og anser offisielt ikke Taiwan som et eget land.
Dette skyldes i stort grad Kinas til dels aggressive holdning til land som ikke føyer seg etter Kinas krav i spørsmålet.
Kina er en stor og mektig nasjon, og bruker aktivt for eksempel handelssanksjoner og andre pressmidler for å få andre nasjoner til å «stå for» det regimet i Bejing ønsker. Også Norge har lydig bøyd seg for dette.
Redigert: Rettet feil i partinavnet DPP.
Les også:
Dårlig nytt for Kina: Regjeringspartiet i Taiwan med klar ledelse i valget
Gode bøker fra Document! Bestill i dag:
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
