Jeg så dette klippet for noen dager siden, og ble fylt av glede og håp. For i motsetning til uspiselige idrettsutøvere som Megan Rapinoe, så var de amerikanske ungguttenes utførelse av nasjonalsangen en fryd å bevitne.

Dette er rett etter at juniorlandslaget til USA har tatt gull i VM for juniorer i ishockey, mot et svensk lag som sikkert ikke synger nasjonalsangen så ofte. Rapinoe sutret mer, og derfor ble mange amerikanere lettet da hennes lag røk ut av VM mot nettopp Sverige. Hockeygutta derimot, de spilte for landet sitt, og ikke kun for seg selv.

Mange amerikanere feirer at Sverige knuste VM-drømmen til USAs woke kvinnelag

Unge gutter fra USA viser oss at håpet fortsatt eksisterer. På sosiale medier er det enkelte som hevder at hudfarge kanskje spiller en rolle. Men dette virker ikke å stemme, siden det foraktede amerikanske kvinnelandslaget i fotball også stort sett er såkalt blendahvite.

Det handler om hvor disse guttene er oppvokst, og hvem som har oppdratt dem. Du kan se noen av de flotte amerikanske Hockey Moms i videoen.

Personlig minnes jeg avdøde sportskommentator Jon Herwig Carlsen, som elsket ishockey og særlig spillerne. Som han sa, litt parafrasert: Dette er de tøffeste gutta i verden, og samtidig er de snille som lam med en gang de forlater banen.

Offiserer og gentlemen, med andre ord. Forbilder. Jeg koser meg og får minner fra ungdommen, selv om jeg selvsagt aldri opplevde å spille om VM-gull.

USA vant finalen 6-2.