Chesterton skrev engang om det umulige i å diskutere med folk som hadde en utopi. Utopien er i deres hode perfekt og ingen fakta blander seg inn i deres resonnementer.

De fleste politikere er dessverre utopister. De norske politikeres Utopia er et grønt paradis hvor vinter er en illusjon, olje og gass ikke har noe å si for norsk velstand, og elektrisitet er noe magisk.

Marx mente at arbeiderne ble fremmedgjorte fra produktet de er med på å lage. Jeg vil gå videre, og hevde at politikerne og de fleste andre stats- og kommuneansatte er fremmedgjorte fra pengene de tjener. Lønnen kommer inn helt uavhengig av verdien av det de arbeider med eller for den saks skyld den verdiløse svada de produserer.

Mot slike politikere hjelper det ikke å komme med fakta. Man må huske på at de fleste politikere er impregnerte mot fakta. De leser ingen ting som kan utfordre deres intellekt, de greier i høyden å følge handlingen i en billig norsk moderne krimroman. De kan ikke regne og har ingen mengdeoppfatning av tall, så om de gir bort en million eller en milliard i løpet av et inn- og utpust så er der ingen forskjell. De forstår ikke grafer og derfor kan heller ikke historiske data hjelpe dem å forstå noe. De har intet forhold til sannhet, fordi sannheten aldri har hatt noe å si for dem. De tror på det som er nyttig å tro på og om de snubler over et ubehagelig faktum så reiser de seg, børster av seg erfaringen og går ubesmittet videre.

Da Marie Antoinette hørte at folket ikke hadde brød, var hun ikke arrogant da hun spurte om de ikke kunne spise kake i stedet. Hun hadde ingen mulighet til å forestille seg at noen kunne være uten mat. Fenomenet fantes ikke i hennes verden. Hun var virkelig så dum, og derfor er hun sannsynligvis norske politikeres høye idealskikkelse. For norske politikere har ingen mulighet til å forestille seg hva verden vil være uten olje og gass og uten CO2, akkurat som de ikke engang har mulighet til å forestille seg at den før-industrielle globale gjennomsnittstemperaturen ikke er den optimale for jordens befolkning og slett ikke for Norge eller at været har sine sykluser.

Det er kun én ting som teller for norske politikere, og det er å være etterplaprer og si akkurat det som de andre sier. Wodehouse har en morsom novelle om Hollywood, der filmdirektører ansatte folk til å være med på møter og gi støtte. Du begynte som nikker, og da nikket du når filmdirektøren sa noe du skulle være enig i. Etter å tjent en stund som nikker og vært flink til det, kunne du rykke opp til ja-mann, og da fikk du lov til å åpne munnen og gi din støtte verbalt.

Norske politikere har bevisst ansatt etterplaprere som politiske rådgivere. Disse har som regel vært ansatte i politiske ungdomsorganisasjoner, og har lært hva som er nyttig å si. Derfor vil der heller ikke komme noe som helst nyttig fra etterplaprer-rådgiverne.

Byrådet i Oslo kalles inn på teppet etter kaos med elbusser

De internasjonaliserte norske politikerne er på sin side etterplaprere av utenlandske ledere av større nasjonale eller internasjonale organisasjoner. De som skulle slumpe til å få en egen, selvstendig tanke, blir raskt ryddet vekk takket være politikerne egen evolusjon, hvor det er de mest tilpassede som overlever. Slik parasittene overlever i naturen overlever også politikerne, dersom de ikke går for langt. Det skjer imidlertid nå og da, og så blir det revolusjon eller krig og/eller annen fordervelse, som dessverre går ut over flere enn de som lever i sin atmosfære av rosa potetmos.

Mot slike politikere nytter det ikke å si at vinter og snø kan komme igjen. De har nemlig, i beste solipsistiske ånd, bestemt seg for at det er de som bestemmer og ikke naturen. Vi har i tretti år hørt at snøen vil forsvinne om vinteren i Norge pga menneskenes CO2-utslipp, og når man ikke vil ta inn over seg at dette er det rene sprøyt blir jo politikken deretter.

Heldigvis er ikke naturen noe man ler av, for den gjør som den vil, og i år bestemte den seg for å ta igjen. Dermed ble de elektriske bussene stående, både her og der, til stor overraskelse for politikerne. Ikke for buss-sjåførene, for de hadde advart, uten at det hadde hjulpet.

Jeg underviser i systemutvikling ved NTNU. Der skal man kunne ta en idé og føre den frem til et ferdig produkt. Så tidlig som mulig må man sette seg inn i hvordan idéen forholder seg til virkeligheten. Deretter må man snakke med kunden om alle forhold rundt bruken av produktet.

I Oslo og andre steder de har kjøpt el-busser, har de hverken forholdt seg til virkeligheten eller til kundene. Når de prøver å bortforklare dette kommer de med alminnelig svada, som at de følger et mål om elektrifisering satt av verdensfjerne politikere i deres rosa potetmos-hoff.

Miljødirektoratet prøver ikke engang å forklare. De kontrer med at man kan få opp bruken av elbusser gjennom å gjøre drivstoff dyrere, gjøre vanlige nyttige busser dyrere å kjøpe inn, enova-støtte som ikke er annet enn bruk av statlige midler som kunne vært brukt til noe fornuftig, eller grønne lån, som altså ikke er annet enn midlertidig lav rente på et for øvrig unødvendig lån. Går det an å være så skrullete? Altså: Ikke kjøp busser som virker, men la oss legge enda flere hindre for kjøp av busser som faktisk virker.

Vi merker oss også at kravene til elbussene gjør det umulig å bruke kjettinger på dem, at helårsdekkene benyttes av ‘klimahensyn’ og er ubrukelige på våt asfalt, og at jo kaldere det er, desto raskere tømmes batteriene. Og batteriene bruker lang tid på opplading, og imens står disse bussene mens passasjerene venter og venter – eller holder seg hjemme.

At politikerne er skrullete skyldes til dels at norsk oljeproduksjon finansierer tullet deres. Men som de imbesile idiotene de er, jobber de for å avvikle den. Det er meg fullstendig ubegripelig at de ikke skjønner at ved å avvikle produksjonen vil de miste inntektene og posisjonene sine.

Samfunnet vil ikke gå helt under, for de fleste oljeproduserende land har ingen planer om å slutte med det. Det vil bli fryktelig vanskelig å leve i Norge siden det meste av jordbruk og industri allerede er lagt ned. Det er ikke akkurat enkelt å dyrke poteter i Norge heller. Flertallet av Norges befolkning bedriver jobber det ikke vil være økonomi til.

De fleste alminnelige mennesker har ikke lyst til å bli skyteskiver, og derfor finner de seg stilltiende i politikernes ødeleggende virksomheter. De stiller heller i matkø og fryser heller enn å starte med politisk aktivitet med den hensikt å få slutt på klimagalskapen og alle dens parasittvirksomheter.

Men de fleste alminnelige mennesker har også en iboende rest av sunn fornuft. Denne gjør hovedstrømsmedia mest mulig for å sette på loftet, gjennom å øke avhengighet av hjernedød underholdning, sport, og fordummende masseproduserte nyheter som har det til felles at de er produsert for å lokke befolkningen til å lese dem.

I klimasaken har snart halve befolkningen kommet til den erkjennelse at klimaskremslene ikke har noe for seg. Det er likevel et stykke igjen til politikerne blir rullet i tjære (fra oljeproduksjon) og fjær (fra frittgående høner på norske bondegårder). Men kanskje det å unngå å bli rullet i tjære og fjær er hovedhensikten bak politikernes endeløse mas om å stoppe oljeproduksjonen og legge ned norske gårdsbruk?

Se også:

Doc-TV 9. januar 2024: Geir Hasnes trues med juridisk søksmål etter kritikk av klimaprofet

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.