Kristiina Visakorpi prøvde å lime seg fast til Munchs maleri «Skrik». Nå har hun og Science Rebellion Norway fått en pris av NTNU. Noen av oss gamle studenter gremmes, og ønsker å kaste vitnemålet fra våre studier i søppelkassa.

Khrono skriver om utdelingen uten å legge skjul på at det er kontroversielt.

Det har stormet rundt de mer ukonvensjonelle aksjonsmetodene til ulike klimaaktivister de siste årene. Blant annet da to aktivister fra Stopp Oljeletinga ville lime seg fast til maleriet «Skrik», eller da gruppen sammen med Science Rebellion Norway og Extinction Rebellion stoppet trafikken ved NTNU for å protestere mot universitetets tilknytning til Equinor.

Klimapøbler forsøkte å lime seg fast på Munchs «Skrik» på Nasjonalmuseet

Men akademia anno 2024 ser det positive i slik aktivisme. Under den årlige fakultetsdagen til Fakultetet for Naturvitenskap ved NTNU, vant Science Rebellion Norway formidlingsprisen «Communicator of the Year».

Postdoktor Kristiina Visakorpi ved NTNU var med på scenen og mottok prisen. Hun var en av de to som forsøkte lime seg fast til «Skrik» for et par år siden, da på vegne av kampanjen Stopp oljeletinga. Hun er også medlem i Science Rebellion Norway.

— Jeg gratulerer Scientist Rebellion med prisen «Communicator of the year» ved Fakultet for Naturvitenskap. Prisen blir gitt for vitenskapsbasert kommunikasjon i media, vitenskapelig formidling og sosiale medier om menneskeskapte klimaendringer og de nødvendige tiltakene for å begrense klimaendringer, sier Øyvind Weiby Gregersen, dekan ved Fakultet for Naturvitenskap på NTNU.

Folk som sier vi må Just Stop Oil, leker med livene til milliarder av mennesker. Så blir de hyllet av vår tids akademikere. Man drømmer om å gjenoppstå som snekker eller soldat, i stedet for å være marinert i denne «intellektuelle» galskapen.

Seks milliarder mennesker kan dø hvis man slutter med olje

Kunsthistoriker Margrethe C. Stang ved NTNU har kritisert aksjonene til prisvinnerne.

— Det er en destruktiv aksjonsform. Jeg foretrekker heller at de legger seg foran bilene i rushtrafikken. Det gir mer mening å aksjonere mot noe som kan knyttes til klimasaken, sa hun til Khrono den gang.

Stang later til å tro at klimaaktivister er villig til å ofre noe personlig for sin kamp. I virkelighetens verden er de mest interessert i å ofre andre, et velkjent sosialistisk trekk.

Men faktisk er aktivistene bekymret for personlige konsekvenser, og sier det rett ut.

— Som PhD-student nøler jeg ofte med å snakke om aktivismen min på jobben. Hva vil seniorforskerne tenke? Vil det påvirke mine framtidige jobbmuligheter hvis navnet mitt knyttes til Scientist Rebellion? Ved å premiere Scientist Rebellions formidlingsarbeid, har fakultetet mitt vist meg at det å kjempe for å redde planeten ikke er noe å skjemmes over, sier Angeline Bruls, som er doktorgradsstipendiat ved fakultetet.

Som Margareth Thatcher sa det: «The problem with socialism is that you eventually run out of other people’s money». Sitatet er for øvrig parafrasert, noe undertegnede er klar over.

Men hvis folk som Bruls skal «redde planeten», så er det virkelig vanskelig å beholde håpet. Selv mitt gamle hjem Studentersamfundet i Trondhjem ble blokkert av denne gruppen.

Yesterday morning in Trondheim, two scientists were arrested and 15 scientists were banned from the city for engaging in #CivilDisobedience demanding an end to further oil exploration.
They took action because they realized that the urgency of the situation is not sinking in. 1/3 pic.twitter.com/fiPat6KMO0

— Scientist Rebellion Norway (@SRNorway) December 6, 2022

Men deres fabelaktige formidlingsarbeid motiverte NTNU til å gi klimapøblene en pris.

«SR Norway har en imponerende liste med formidling og aktiviteter. Bare det siste året har mer enn 40 aktiviteter dekket hele spekteret av redskaper for forskningsformidling. De kommuniserer med innovative og inkluderende metoder tilpasset ulike publikum, som inkluderer forskningsartikler, innlegg i media, lovlige demonstrasjoner og aktiv bruk av sosiale medier.»

NTNU sier at SR Norway uttrykker seg basert på vitenskapelige bevis.

Mitt vitenskapelige spørsmål til både NTNU og SR Norway er følgende:

• Hvor mye vil klimatiltakene dere ber om, koste?
• Hva er risikovurderingene? Hva kan gå galt?
• Hvor mange mennesker vil overleve i en verden uten fossil energi?
• Hva er svaret på 2 pluss 2?

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Kjøp billetter til lesermøte med Mikael Jalving her!