World Economic Forums (WEF) grunnlegger og styreformann Klaus Schwab og en fyr med munnbind som minner kraftig om WEF-president Børge Brende, under et møte med Kinas statsminister Li Qiang den 26. juni 2023. Foto: Wang Zhao / Pool via AP / NTB.

Årsmøtet i World Economic Forum (WEF) går i neste uke av stabelen i Davos, og temaet denne gang er Rebuilding Trust, altså «gjen­oppbygging av tillit». Det må sies å være et ambisiøst mål for verdens mektigste kartell av politikere, næringslivs­ledere, institusjons­topper og andre innflytelses­rike skikkelser i en rekke strategiske bransjer. For hva bør man egentlig være mer skeptisk til enn makt?

En smule skamløst er det også. For hvem andre enn den griske og makt­hungrige eliten som frekventerer Davos-møtene, er det som har ansvaret for at tillit nå er blitt et av verdens minst tilgjengelige knapphets­goder?

Kriser var gjennomgangs­melodien for Davos-møtet i fjor. I år er krisene økt i antall, men nå har man tilsyne­latende slått seg til ro med evnen til å leve med dem. Og er nå ikke en krise egentlig en mulighet for den som spiller kortene sine riktig?

WEF går heller ikke denne gang av veien for å skryte på sine egne hjemmesider av hvor mye makt de klarer å samle på ett sted:

The meeting welcomes over 100 governments, all major international organizations and the Forum’s 1000 partner companies as well as civil society leaders, foremost experts, young changemakers, social entrepreneurs and the media.

Den som har levd en stund, husker kanskje hvordan forfattere og journalister i Norge for noen tiår siden kunne problematisere makt­konsentrasjonen i Den norske frimurer­orden. Om man skal bruke en sportslig analogi kunne losjen ved siden av Stortinget bli å sammenligne med norske fotballag i lavere krets­divisjoner, mens World Economic Forum er en samling av VM-lagene.

En ting som ikke forandrer seg, er sektspråket fra WEF-ledelsen, her representert ved den middel­mådig­heten som WEF av en eller annen grunn ser seg tjent med å holde som president:

“At a time when global challenges require urgent solutions, innovative public-private collaboration is necessary to convert ideas into action,” said Børge Brende, President, World Economic Forum. “The Forum provides the structure for developing research, alliances and frameworks that promote mission-driven cooperation throughout the year. Next week’s Annual Meeting will serve as an accelerator of that cooperation, deepening connections between leaders and between initiatives.”

Såkalt offentlig–privat samarbeid som liksom er nødvendig for å løse globale «utfordringer» i et forferdelig tempo, er dårlig nytt for alle andre enn dem som er medlemmer av denne globalistiske skurke­klubben.

Den amerikanske presidenten kommer ikke i år, og det er kanskje like greit å spare den gamle mannen for en inter­kontinental reise – og det gjør heller hans kolleger i Beijing eller Moskva, som for sistnevntes vedkommende heller ikke kan reise trygt til Vesten.

Men representanter for den amerikanske sikkerhets­staten kommer:

Antony Blinken, US Secretary of State; Jake Sullivan, US National Security Adviser, and representatives from the Senate and House of Representatives.

Den mest prominente skikkelsen på årets liste over statsledere i Davos er stats­ministeren i verdens største skurkestat Kina. I alt er det seksti statsledere tilstede, og WEFs liste over snaut halvparten av dem utgjør allerede en skjermfull:

Li Qiang, Premier of the People’s Republic of China; Emmanuel Macron, President of France; Ursula von der Leyen, President of the European Commission; Javier Milei, President of Argentina; Han Duck-soo, Prime Minister of the Republic of Korea; Pedro Sánchez, Prime Minister of Spain; Viola Amherd, President of the Swiss Confederation 2024 and Federal Councillor of Defence, Civil Protection and Sports; Volodymyr Zelenskyy, President of Ukraine; Alexander De Croo, Prime Minister of Belgium; Gustavo Francisco Petro Urrego, President of Colombia; Kyriakos Mitsotakis, Prime Minister of Greece; Mohammed Shyaa Al Sudani, Prime Minister of Iraq; Leo Varadkar, Taoiseach of Ireland; Bisher Hani Al Khasawneh, Prime Minister of the Hashemite Kingdom of Jordan; William Samoei Ruto, President of Kenya; Najib Mikati, President of the Council of Ministers of Lebanon; Oyun-Erdene Luvsannamsrai, Prime Minister of Mongolia; Mark Rutte, Prime Minister of the Netherlands; Bola Ahmed Tinubu, President of Nigeria; Andrzej Duda, President of Poland; Mohammed Bin Abdulrahman Al Thani, Prime Minister and Minister of Foreign Affairs of the State of Qatar; Aleksandar Vučić, President of Serbia; Tharman Shanmugaratnam, President of Singapore; Ranil Wickremesinghe, President of Sri Lanka; Isaac Herzog, President of the State of Israel; Srettha Thavisin, Prime Minister of Thailand; Pham Minh Chinh, Prime Minister of Viet Nam.

At Macron, von der Leyen, Rutte, Sánchez og Varadkar kommer, overrasker ingen. Mer kuriøst er det at Milei, Duda og Herzog også gjør det.

Toppfolkene i FN, Verdens­banken, Penge­fondet, NATO og WHO kaster også glans over forsamlingen:

António Guterres, UN Secretary-General; Kristalina Georgieva, Managing Director, International Monetary Fund; Ajay S. Banga, President, World Bank Group, Ngozi Okonjo-Iweala, Director-General, World Trade Organization; Jens Stoltenberg, Secretary-General, North Atlantic Treaty Organization; Tedros Adhanom Ghebreyesus, Director-General, World Health Organization; Achim Steiner, Administrator, United Nations Development Programme.

Så langt den offentlige delen av det «offentlig–private» samarbeidet.

Den private er også imponerende, om enn ikke redegjort for i samme detalj:

An estimated 1,600 business leaders, including 800-plus of the world’s top CEOs and chairs from the World Economic Forum’s Members and Partners, will participate. There will also be more than 150 Global Innovators, Tech Pioneers and Unicorns who are transforming industries.

Dette blir litt som å forstørre års­konferansen til Nærings­livets Hoved­organisasjon (NHO) tusen ganger. Men prinsippet er det samme: Her skal det globale næringslivet finne ut hvordan det kan grabbe til seg mesteparten av samfunnets ressurser. Det kan umulig bli noen vanskelig jobb når den politiske eliten som er tilstede, brenner etter å hjelpe til med akkurat den saken.

WEF glemmer heller ikke influenserne:

More than 200 members of the Forum’s Global Shapers, Young Global Leaders and Social Entrepreneurs communities will join to showcase local innovations and solutions. Also taking part in the meeting will be more than 150 experts and heads of the world’s leading universities, research institutions and think tanks. More than 40 labour, nongovernment organization and religious leaders from civil society will take part as well.

Verdens største kartell ser ut til å være bekymret for fremtiden til «det grønne skiftet»:

How can we develop a long-term systemic approach to achieve the objectives of a carbon-neutral and nature-positive world by 2050 while providing affordable, secure and inclusive access to energy, food and water? How do we balance these trade-offs to achieve social consensus?

Skal man oppnå sosial konsensus, er det viktig å ha mediene med på laget.

NTB lager ikke kritisk journalistikk om WEF, men gjengir organisasjonens agenda litt som om det var evangelet:

Ekstremvær står øverst på listen over mulige krise­utløsere over lengre tid, ifølge organisasjonen som arrangerer Davos-forumet.

Desinformasjon er imidlertid den største risiko­faktoren de neste to årene. Det ses i sammenheng med mange viktige valg, som i USA, India og Mexico. Nær tre milliarder mennesker skal avgi stemme de neste to årene.

Falske nyheter kan bidra til å undergrave legitimiteten til valgene, frykter WEF-analytikerne. Kunstig intelligens kommer til å føre til flere falske nyheter, noe som kan føre til svekket demokrati, vold, hatkriminalitet og terrorisme, advarer de.

Rapporten ble lagt fram onsdag, uken før den store Davos-konferansen.

Man tar seg i å lure på hva NTB anser som den verste desinformasjonen i forbindelse med amerikanske valg. Mange ville kanskje si at det var Joe Bidens uttalelse fra valgkampen i 2020 om at historien om sønnens laptop var noe russisk etterretning hadde kokt ihop.

En ting man ikke trenger å lure på, er om de største mediene i Vesten er med på det «offentlig–private» samarbeidet. Med få unntak går de global­fascistenes ærend, og det må enhver mediebruker forstå for ikke å få hodet sitt ødelagt.

Kjøp billetter til lesermøte med Mikael Jalving!