Under World Economic Forum (WEF) i Davos i 2020 sa USAs president Donald Trump til EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen at USA ville forlate NATO og ikke ville komme Europa til unnsetning ved et angrep, sier EU-kommissær Thierry Breton til Politico.
Fire dager før det første republikanske primærvalget i USA er ikke timingen til å ta feil av. Ved å restaurere dette gamle skremmebildet av Trump med noen saftige sitater som hittil har vært ukjente for offentligheten, er det selveste EU med globaliseringsvennlige systemmedier på slep som går inn i den amerikanske valgkampen og forbereder den vestlige makteliten på fire nye år med deres verste fiende i Det hvite hus. For som Politico skriver, er frykten stor i Brussel for et slikt utfall.
Som alltid med slike propagandasaker er det mye relevant kontekst som utelates.
For det første hadde en rekke amerikanske presidenter gjennom mange år kritisert de europeiske NATO-medlemmene for – med få unntak – å nedprioritere forsvaret og i praksis overlate ansvaret for alliansens felles sikkerhet til USA.
Det Trumps forgjengere i presidentstolen hadde gjort, var altså å kritisere europeerne resultatløst gjennom mange år, mens The Donald hevet stemmen og truet med konsekvenser – som han aldri lot bli virkelighet mens han rent faktisk hadde makten til det.
Som Politico siterer Breton på, men hverken Reuters eller NTB gjengir i sine propagandastykker, omtaler EU-kommissæren Ukraina-krigen som «a big wake-up call». Europa hadde ganske riktig ingen avskrekkende evne.
Men i egenskap av bortskjemt overklassedrittunge trekker ikke Breton den konklusjonen som voksne mennesker ville ha gjort: Trump gjorde rett i å heve stemmen mot et Europa som sov. Da den amerikanske presidenten fra FNs talerstol i 2018 advarte Tyskland om at Nord Stream var i ferd med å gjøre tyskerne totalt avhengige av russisk energi, satt den tyske delegasjonen med Tysklands utenriksminister Heiko Maas i spissen og hånlo. Det er det ingen som minner om.
– Fremtiden tilhører patrioter, ikke globalister, sa Trump i en tale i 2019. Med sin krig mot både Donald Trump og Elon Musk er Thierry Breton etterhvert blitt den globalistiske maktelitens viktigste frontkjemper mot vestlige patrioter, men hverken agendaen eller metodene hans problematiseres i medier som vil Breton vel.
I dette tilfellet har EU-kommissæren gjengitt uttalelser som ikke var beregnet på offentliggjøring fra et møte mellom noen av verdens mektigste personer som snakket sammen i fortrolighet. Det betyr at omverdenen vet at Breton ikke kan forventes å vise alminnelig diskresjon hvis det kan tjene hans politiske hensikter, og den franske EU-apparatsjiken har med det uunngåelig brent opp noe av sin kapital – i den «gode» sakens tjeneste, naturligvis.
Reuters kan imidlertid sette publikum på den tanken ved å opplyse om at kommisjonspresidenten aldri forteller hva som er blitt sagt i møter bak lukkede dører.
Asked whether von der Leyen’s recollection of Trump’s remarks matched those of Breton, a spokesperson for the European Commission president declined to comment.
«Out of principle the President NEVER discloses what her interlocutors have told her during closed door meetings. So we are not going to comment either way,» the spokesperson said in an email.
Den nokså viktige detaljen unnlater NTB å opplyse om.
En ting hverken Politico, Reuters eller NTB forteller, er at Frankrikes president Emmanuel Macron i november 2019, to måneder i forveien, hadde gått ut offentlig og sagt om NATO at alliansen var «hjernedød». Macron beklaget uttalelsen siden, men kjernen i saken var beslektet: Den franske presidenten mente å observere at USAs engasjement for alliansen var avtagende.
Man kan lett tenke seg at Trump hadde sagt det samme til Macron som han fortalte til von der Leyen i januar 2020. Men av en eller annen grunn kunne heller ikke Macron se bjelken i øyet på europeerne, som sett fra Det hvite hus lenge hadde vist det klart dårligste engasjementet for alliansens sikkerhet ved å satse så skandaløst lite på forsvaret som de aller fleste europeiske NATO-land hadde gjort.
Macron oppførte seg kort og godt som de samme psykopatene som utgjør makteliten i Europa: Anklag motstanderen for det du selv er skyldig i.
Det er ikke overraskende at Politico går til valgkamp mot Trump. Hvor utilslørt partisk Politico er, ser man f.eks. av denne omtalen av valgseieren til Donald Tusk i Polen.
Politico eies av Axel Springer, og det gjør også tyske Die Welt, som lager mye bra journalistikk, også med en konservativ synsvinkel. Men i Trump-spørsmålet er selv Die Welt helt på globalistenes side. At Axel Springers største eier er et stort amerikansk investeringsfond, kan ha noe med saken å gjøre.
Slike eier- og lojalitetsforhold vil du aldri se problematisert i norske medier, som på den måten kunne risikere å vekke mistanker mot seg selv også. Hvem er det de egentlig jobber for? Det er i alle fall ikke deg.
Kjøp billetter til lesermøte med Mikael Jalving!