Siden begynnelsen av 2022 har 70.776 personer søkt om kollektiv beskyttelse i Norge.

Dette tallet inkluderer personer fra andre land enn Ukraina, og det inkluderer ikke ordinære asylsøkere, skriver NTB.

Fra desember 2023 ble nemlig statistikken hos UDI endret fra å vise kun søknader fra ukrainske asylsøkere til å vise alle søknader om kollektiv beskyttelse.

Hvem som får kollektiv beskyttelse i Norge utenom dem fra Ukraina, opplyses det imidlertid ingenting om.

Bare i løpet av tirsdag ble det registrert 40 nye søknader om kollektiv beskyttelse, og til sammen har UDI mottatt 252 søknader om kollektiv beskyttelse den siste uken.

Søndag og mandag ble det registrert henholdsvis 5 og 34 nye søknader.

Norge har en egen hjemmel i utlendingsloven § 34 om kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon, ifølge UDI.

Familie­innvandringen til Tyskland setter ny rekord i 2023

Hovedformålet med § 34 er å kunne gjøre en gruppevurdering i stedet for en individuell vurdering når det på kort tid vil komme så mange personer at presset på mottaks- og saksbehandlingen vil bli for stort.

Det er regjeringen som må beslutte at det foreligger en massefluktsituasjon som gjør at bestemmelsen kommer i bruk.

Tillatelse etter utlendingsloven § 34 gis for ett år og kan fornyes eller forlenges i inntil 3 år, regnet fra da personen fikk tillatelsen. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men etter at det har gått tre år, kan det gis en midlertidig tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Etter fem år med slik tillatelse skal det gis permanent oppholdstillatelse.

Ordningen er brukt to ganger før, først i forbindelse med masseflukten fra Bosnia tidlig på 1990-tallet, og så i forbindelse med flukten fra Kosovo på slutten av 1990-tallet.

68.622 av de 70.776 søknadene er blitt innvilget.

Kjøp billetter til lesermøte med Mikael Jalving her!