Brussel 31. mai 2022, f.v. Italias daværende stats­minister Mario Draghi, EU-rådets president Charles Michel, Belgias stats­minister Alexander de Croo og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB.

EU-rådets president Charles Michel kunngjorde sist lørdag at han trekker seg som EU-rådets president til sommeren, da han i stedet vil forsøke å bli valgt som ordinær representant til EU-parlamentet fra hjemlandet Belgia.

Michels varslede avgang har utløst spekulasjoner om hvem som kan bli ny EU-president, og et av de aktuelle navnene er Mario Draghi – som også er påtenkt som mulig ny president i EU-kommisjonen etter Ursula von der Leyen.

Nyheten – som er litt uventet i lys av at forgjengerne Herman Van Rompuy og Donald Tusk satt i fem år – har satt fart i forhandlingene om hvem som skal overta president­vervet i EU-rådet, opplyser diplomatiske kilder i unionen til Financial Times.

Prosessen frem mot en avgjørelse i saken, som Brussel ønsker i god tid, er uoversiktlig, konstaterer London-avisen:

It is difficult to predict the sequence of deals to fill the EU’s top jobs, which also depend on the outcome of EU-wide elections

Hvem som til slutt blir EU-president avgjøres av et knippe maktpersoner høyt oppe i Europas politiske system, men avhenger også av politiske prosesser både i Brussel og medlemslandene, ikke minst kandidatenes hjemland.

“Draghi is the kind of figure people will find it very hard to say no to if there is a true momentum behind him,” said Nathalie Tocci, director of the Rome-based Istituto Affari Internazionali, a think-tank. “But it’s not clear that others are willing to set that in motion.”

Eventuelle forkjempere for Draghi, som også måtte handle i en eller annen form for samforståelse med Giorgia Meloni, holder altså kortene tett til brystet inntil videre.

Tocci tror ikke Draghi vil si nei hvis president­jobben er innen rekkevidde:

“He’s unlikely to say no if seriously asked, but he’s also not going to elbow his way to this,” said Tocci.

Noe av grunnen til at EUs maktelite vil ha en tidlig avklaring, er frykten for han som er tildelt rollen som unionens sorte får:

The urgency around finding a successor to Michel — who is to run as an MEP — has been partly prompted by EU rules that would allow Hungary’s prominent Eurosceptic leader Viktor Orbán to assume the post if no candidate can be agreed by the time the European Council president steps down.

Ungarn har presidentskapet i EU i andre halvår av 2024, og overtar dermed 1. juli. I Brussel frykter man allerede en eventuell synergieffekt mellom Ungarns presidentskap og et godt valg for nasjonal­konservative partier. Utsikter til at Orbán blir provisorisk EU-president, er egnet til å ødelegge nattesøvnen i Brussel.

Fredag skal Draghi briefe EU-kommisjonen om arbeidet med analysen av unionens konkurranse­evne i Brussel. Det blir også en naturlig arena for den interne politiske heste­handelen i EU som ser ut til å bli avgjørende for hvem som blir ny president i EU-rådet.

Andre kandidater som nevnes som potensiell ny EU-president, er Spanias stats­minister Pedro Sánchez og hans danske kollega Mette Frederiksen, som begge også er blitt nevnt som mulig ny general­sekretær i NATO – noe som viser en slags sammen­smelting av makt­elitene i Vestens viktigste over­nasjonale organisasjoner.

Sentral- og øst­europeiske stater har lenge klaget over at de viktigste vervene i EU altfor ofte går til vest­europeere, skriver Financial Times.

Flere av disse kan også stille seg skeptisk til en såpass EU-sentralistisk og globalistisk type som Draghi.

Et stort spørsmål er hva Frankrikes president Emmanuel Macron ønsker. Det er lett å tenke seg at han heller vil ha Draghi i en mer utøvende rolle som kommisjons­president, der han kan ta en mer aktiv rolle i konfrontasjon med de fiskalt konservative nord­europeiske medlems­statene.

Kjøp billetter til lesermøte med Mikael Jalving her!