Under NHOs årskonferanse holdt statsminister Støre en appell for havvind, og påsto som vanlig at havvind kommer til å bli en av verdens store ressurser for energi. Støre mener vi lever i energialderen, ikke i oljealderen, og at havvind, landvind og sol er fremtidens energikilde, uten at dette på noen måte er sannsynliggjort gjennom tall, matematikk eller eksempler. Eliten skryter mye om fremtiden, men løftene forholder seg ikke til 30 år med resultater.

Vindkraftindustrien og deres lydige politikere er flinke til å selge inn installert kapasitet på vindparker, men de snakker aldri om hva som faktisk blir produsert og hvor kraftige variasjonene er. De er flinke til å fortelle at vindkraften garantert er fremtiden og at prisen på vindkraft synker – og samtidig roper de på mer «risikoavlastning» og kansellerer stadig flere vindkraftprosjekter på grunn av kostnadsøkninger. Det er altså ingen sammenheng mellom euforien i bransjen og faktiske resultater. Det viser også tallene fra Tyskland klart og udiskutabelt.

Støre later som om tall og fakta ikke finnes

Tyskland har allerede større kapasitet på vindturbiner enn snittforbruket i landet, og har i tillegg også et overskudd av solenergi. Det innebærer at hvis værforholdene er perfekte, har landet en produksjon fra sol og vind som er det dobbelte av forbruket. Det tilsvarer et kraftoverskudd på svimlende 70–80 GW, eller opptil 20 ganger det danske gjennomsnittsforbruket.

Likevel er Tyskland like avhengig av gass fra Norge og normale kraftstasjoner som før, og enda mer påfallende: Det trengs alltid flere overføringskabler, vindmøller og solparker. Alltid flere. Det blir aldri nok! Dét alene burde være en kraftig varselklokke for alle skattebetalere som fortsatt tror på «Det grønne skiftet» – for når skal dette begynne å virke? Hvis det ikke virker med dobbelt installert kapasitet, hva skal da egentlig til?

Enormt kraftkaos i Tyskland

De siste dagene i desember 2023 var det bra med vind, og Tyskland måtte strupe produksjon i de normale kraftverkene. Likevel ble det produsert et massivt overskudd av elektrisitet som må eksporteres, for det går ikke an å lage strøm uten at noen bruker den. Dette er opphavet til fenomenet «spøkelsesstrøm», hvor staten betaler vindparkene for å stoppe strømproduksjonen så ikke nettet kollapser, og betaler for strømmen som ikke blir produsert, men kunne ha blitt det. Skjønner’u? Det skaper også et annet avgjørende økonomisk fenomen:

Perfekte vindforhold gir stort overskudd av kraft, og da synker prisen; den kan til og med bli negativ – altså at man må betale for å bli kvitt krafta. Da tjener vindbaronene ingenting. Når det er vindstille eller blåser for mye, produseres det ingen strøm, og vindbaronene tjener ingenting da heller. (!) Derfor kan aldri vindkraft lønne seg. Dette er et uløselig økonomisk fenomen med mindre staten setter en fast kraftpris.

Rolf Schuster fra Vernunftkraft har nettopp publisert noen interessante statistikker på klimarealisme.dk som viser utviklingen tydelig: I 2010 var det kun 12 timer med negative kraftpriser i Tyskland. Dette var året da Merkel vedtok sitt «Energiewende» og startet historiens største utbygging av vindkraft på land. Med Tysklands ca. 30.000 vindturbiner steg dette tallet for negative strømpriser til 300 timer i 2023. I desember var det en periode på 36 timer sammenhengende da prisen var negativ. Kostnadene for å balansere nettet har også eksplodert.

Norske medier pleier å juble over negative strømpriser med overskrifter som «Nå får du betalt for å bruke strømmen», og grønne politikere bruker det som bevis for at «grønt skifte» er på vei mot suksess, men det er villedende propaganda: Siden strøm er gjort til en vanlig handelsvare, vil de enorme svingningene ikke bare gi negative priser. Markedsmekanismene vil også gi grotesk høye priser, for husk:

Dagens kraftsystem er innrettet for å skape så høye strømpriser som mulig

Krafta selges til den som betaler mest, så høyeste pris setter standarden for hele EU. Det som før var et nasjonalt anliggende, er omgjort til ett stort kraftmarked, og det omfatter også Norge, hvor borgerne to ganger har bestemt at de ikke vil være en del av EU. I dette systemet finnes det ingen øvre grense for hva strøm kan koste – tenk på et tall fra et mareritt. Det kan skje.

Statistikkene viser at gjennomsnittlig strømpris for EU-området i årene frem til 2020 var relativt stabil på rundt 40 EUR/MWh, eller rundt 50 øre/kWh, altså litt dyrere enn i Norge. 2021 og 2022 endret dette seg dramatisk til maksimalpriser opp mot 871 EUR/MWh eller nær 10 kr/kWh, og det var uten uten avgifter, nettleie og alle de andre kreative pengeparasittene som nylig er innført. I motsatt ende måtte man betale 500 euro pr. MWh – (eller over 600 øre/kWh) for å kvitte seg med overskuddskraft når situasjonen var som verst.

«Energiewende» er en varslet katastrofe

Disse tallene er nådeløse fakta som tydelig viser at «grønt skifte» er en katastrofe for samfunnet – og jo mer «fornybart» man bygger ut, desto verre blir problemene. Disse tallene er også årsaken til at Tyskland opplever en industriflukt og –død uten historisk sidestykke, samtidig som Støre insisterer på at «vi skal leve av å redde klimaet» og har startet et storstilt «grønt industriløft» – etter 30 år med systematisk avindustrialisering hjemlet i globalismens liturgi. En konkursbølge har truffet Norge.

Problemene i 2021 og 2022 var ekstreme fordi Tyskland stengte ned kull- og kjernekraftverk og gjorde seg avhengig av russisk gass som forsvant i krigståka. Prisene har dempet seg noe i 2023, men er fortsatt langt høyere enn før den grønne omstillingen. I teorien skal også alle disse variasjonsproblemene løses gjennom stortstilt satsing på batterier og hydrogen som energilager og energibærer. Det er mer science fiction og talltriksing:

Nødløsninger på løpende bånd, for selvpåførte problemer som aldri skulle oppstått

Angivelig skal det bygges et 1,6 GWh batteri i nærheten av Hamburg til en pris av mange milliarder kroner. Det vil teoretisk dekke Tysklands kraftforbruk i en periode på i underkant av 2 minutter – så lenge batteriet er nytt. Dette avslører det samme som alle andre grønne prosjekter: Ikke at grønt skifte er en suksess, men heller hvor håpløst frakoblet virkeligheten, økonomi, fysikk og økonomi det faktisk er. Dette har imidlertid ingen effekt på politikere som Støre og Erna.

Det «grønne skiftet» skal gjennomføres, uansett hva det koster, uansett ulemper og uansett hva resultatene blir. Det finnes ingen vei tilbake, og derfor skal det alltid bygges mer vindkraft og solkraft, også her i vannkraftlandet Norge. Problemet er bare at så lenge lagringsproblemet og balanseringen ikke er løst, er dette faktisk meningsløst:

Nå bruker man den gamle, stabile og nedbetalte kraftforsyningen som «balansekraft» for «fornybart». Men siden denne kraftforsyningen har kapasitet til å forsyne hele EU med kraft når det ikke blåser og sola ikke skinner, har man altså null behov for å bygge en ny hyperkostbar kraftforsyning for vind og solkraft. Det er unødvendig og bortkastet. Men dét er ikke det verste:

«Fornybart» klarer ikke engang å holde tritt med EUs økning i energiforbruket

Problemene vi snakker om her, dekker bare den delen av samfunnet som allerede går på strøm. Norge har vært verdens mest elektrifiserte land i 100 år gjennom vannkraft, men i Europa brukes fortsatt hydrokarboner til både oppvarming og kraftstasjoner. Fornybar strøm er en ytterst liten del av energiforbruket, men alt dette skal erstattes av vind og sol.

Hva dette teoretisk vil koste, finnes det ikke tall for, og det finnes uansett ikke penger nok i hele Europa. Dessuten kommer det ikke til å fungere. Det som ikke fungerer i liten skala, fungerer nemlig heller ikke i stor skala. Men i stedet for å innrømme blunderen, terminere den grønne energifiaskoen og redde både næringsliv og husholdninger, skal det bygges en tredje kraftforsyning!

I tillegg til den gamle kraftforsyningen som må brukes som «balansekraft» i uoverskuelig fremtid for den nye «fornybare» kraftforsyningen, må det bygges en tredje kraftforsyning i form av batterier, hydrogen og ammoniakk som skal bistå samfunnet med lagret strøm når været streiker. Hva tre komplette kraftforsyninger vil koste for bygging, drift, vedlikehold og fornyelse, er det ingen som kan eller vil fortelle, og ingen medier er interessert i stille spørsmålet – fordi det vil ødelegge både privatøkonomien og næringslivet i Europa.

Hastverkspolitikk frakoblet alle konsekvensutredninger og risikovurderinger

Alle tallene beviser hvor meningsløst «grønt skifte» er – men tall, fakta og empiri har ingen innvirkning på Støre eller Solberg, for denne pengebruken skal angivelig «redde klimaet» og skape bedre vær på Toten i år 2100. Helt sikkert, selv om det ikke finnes fnugg av empiri for at dette faktisk kan og vil virke – og hva det vil koste.

Det er et livsfarlig luftslott som vil ødelegge vestlige samfunn, slik kollektivt massehysteri alltid gjør. Men du verden så mistenkelig lønnsomt det er for klimaparasittene og kraftindustrien som lever i symbiose med politikerne.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!