Mario Draghi under en seremoni der han tildeles Miriam Pozen-prisen av MIT Golub Center for Finance and Policy i Cambridge, Massachusetts, den 7. juni 2023. Foto: Josh Reynolds / AP / NTB.

Hvis man skal tro Italias tidligere stats­minister og Den europeiske sentral­bankens (ESB) tidligere toppsjef Mario Draghi, er han helt uinteressert i å bli EU-kommisjonens neste president.

At Draghi ikke var helt ferdig med å bevege seg i maktens kulisser da han overlot stats­minister­jobben i Italia til Giorgia Meloni i oktober 2022, kunne den velinformerte italienske kommentar­avisen Il Foglio avsløre den 25. januar 2023:

Uken i forveien hadde «Super-Mario» – oppnavnet han fikk etter å ha fått æren for å ha reddet euroen med whatever it takes-talen i 2012 – nemlig deltatt under konferanser bak lukkede dører som var ment å finne sted i hemmelighet, hos World Economic Forum (WEF) i Davos. En av dem var med den britiske storbanken Barclays, en annen skal ha vært med Bank of America.

I WEF-kretser forsøkte man å tone ned den politiske betydningen av Draghis besøk i Davos. Det er som om Marcello Mastroianni hadde dukket opp på film­festivalen i Venezia uten å ha vært med i en film, ble det sagt. Selv sa Draghi at han hadde lyst til å begynne å jobbe i privat sektor igjen, og Goldman Sachs, hvor Draghi jobbet fra 2002 til 2005, hadde signalisert at de ville ha ham tilbake.

Men i fjor høst kunngjorde EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen under den årlige talen om «unionens tilstand» at hun hadde bedt Mario Draghi om å utarbeide en rapport med råd til EU om hvordan unionen kan styrke sin konkurranse­evne under «det grønne skiftet». En svært interessert Draghi takket ja til oppdraget, som skal fullføres innen sommeren, kunne Reuters sitere en anonym kilde på 13. september 2023. Var han fremdeles litt politisk interessert likevel?

Emmanuel Macron ser i alle fall ut til å ha tenkt det. Den 7. desember 2023 kunne La Repubblica avsløre at den franske presidenten ifølge diplomatiske kilder både i Brussel og Paris ønsker seg Draghi som ny EU-kommisjons­president etter Ursula von der Leyen. Draghi skal ifølge Macron visstnok være rett mann på brua i Brussel i det nye politiske farvannet som EU-valget i juni, kanskje også president­valget i USA, ventes å skape. Draghi anses for å ha den nødvendige pondusen i møte med Trump, Xi eller Putin, lyder omkvedet i diplomat­kretser.

Ifølge La Repubblica trekker også Biden-administrasjonen i trådene med tanke på å støtte opp under Draghis kandidatur, også i lys av en mulig Trump-seier i november.

At Draghi ikke ligger på latsiden i maktens kulisser, kan Corriere della Sera opplyse om mandag. Arrangørene er ikke påfallende meddel­somme her heller, men ifølge kildene til Italias newspaper of record skal Draghi møte toppsjefene for et høyt antall europeiske selskaper i Banca d’Italias lokaler i Roma onsdag.

En angivelig liste over noen av deltagerne er imponerende: L’Oréal, Michelin, Total, Saint Gobain; E.on, Basf, Deutsche Telekom, Siemens, Mercedes, BMW, Merck, BP, GSK, Arcelor Mittal, Shell, Rio Tinto, Unilever, Airbus, Ericsson, AstraZeneca, ABB, Nestlè, ENI, Cir og Techint.

Det kan ikke være noen tvil om at møtet henger sammen med jobben Draghi gjør for von der Leyen, skriver Corriere della Sera.

Men Draghi er etter eget utsagn ikke interessert i å bli EU-kommisjonens president, meldte ANSA den 8. desember 2023.

Ikke desto mindre har han tanker om EUs fremtid, og de er ifølge det italienske nyhets­byrået både advarende,

Draghi, a highly respected figure in Europe, admitted to feeling «concern» about the future of the bloc.

«Let’s hope that the founding values that put us together, keep us together,» Draghi said

klima­politiske,

«The most important thing now is to figure out how to set up European funds to finance defence and the fight against climate change.

og sentralistiske.

«The (previous) growth model has dissolved and we need to reinvent a way of growing, but we need to become a State to do this.

«Then we need a coordinated foreign policy, because the foreign ministers see each other, but do not agree.

«We need to think about greater political integration, about a real Parliament of Europe

«Super-Mario» er kort fortalt den perfekte kandidat hvis EU skal fortsette langs samme spor. Spørsmålet er om det blir så enkelt. Opprøret fra grasrota blir neppe mindre hvis en finansmann og WEF-koryfé som førte Europas mest autoritære korona­politikk, skal bli EUs frontfigur.

Det heter seg om maktspillet i Vatikanet at den som vil bli pave, absolutt ikke må gi uttrykk for det hvis han skal ha noen sjanser til å bli valgt. Det er nærliggende å tenke seg at det ikke fungerer svært annerledes i EU.

Og Draghi blånekter altså på sitt kandidatur. Skal man tro på ham?

Kjøp Totalitarismens psykologi her! Kjøp eboken her!