Strømmen er et hett tema på manges lepper for tiden. Ganske naturlig, egentlig, nå når vannlandet Norge opplever skyhøye strømpriser, der vi som eier og produserer strømmen, egentlig skulle betalt 12–15 øre pr. kWh for strømmen vår. Hvordan kom vannlandet Norge i dette uføret?
I forbindelse med Norges fjortende utenlandskabel i 2008 lanserte olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) en visjon om at Norge skulle bli Europas batteri.
Det kan jo se ut til at denne visjonen er på god vei til å bli en realitet. Er det kun tilfeldigheter som har skjedd med energiforsyningen vår siden 1990-tallet?
Energiloven ble endret i 1990/91. Fra da av ble strøm/energi regnet som en vare som kan omsettes i et marked. Prisene for kraft skulle styres av tilbud og etterspørsel.
Som følge av energiloven av 1990 ble børsfunksjonen utvidet til å omfatte kraftdistributører, industribedrifter, meglere og tradere.
I 1992 ble EØS-avtalen vedtatt, og strømmen/energien vår ble en del av EØS-avtalens fire friheter, samt fri etableringsrett.
På det tidspunktet var det vedtatt ni rettsakter som ble tatt inn i EØS-avtalen. I dag omfatter EØS-avtalen om lag 96 rettsakter på energiområdet. De fleste av de opprinnelige er erstattet av nye, og flere er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.
Statnett Marked AS ble etablert i 1993 som datterselskap av det norske nettselskapet Statnett SF.
Fra 1996 ble børsområdet utvidet til også å omfatte Sverige med det svenske sentralnettselskapet Svenska Kraftnät som medeier (50 prosent). Selskapet byttet da navn til Nord Pool. Siden har Finland og Danmark koblet seg på.
I 1994 kom Energy Charter Treaty (ECT). Denne forpliktet regjeringen til å tilrettelegge for fri transport av strøm over landegrensene.
Her kan en vel kanskje slenge ut en påstand om at grunnlaget for fremtidig bygging av kraftlinjer ut av landet til EU ble lagt?
ECT-avtalen styrer også om landet prøver seg med priskontroll eller regulering av strømproduksjon, for staten må i forbindelse med dette betale produsentene det de taper på ikke å ha frihandel med strøm.
Interessen for prisregulering fra statens side faller vel med dette, skulle en tro.
I 2003 gikk Nord Pool over fra å selge kraft i norske kroner til å selge i euro. Var dette en forberedelse til å knytte seg til et europeisk marked?
I 2009 kom Lisboa-traktaten. Der fikk EU for første gang en egen traktatbestemmelse om energi (artikkel 194).
I 2009 kom ENTSO-E-avtalen. Den sørger for teknisk samkjøring av strømtransporten mellom Norge og andre EU-land.
Statnett er primært TSO i ENTSO-E.
I 2009 vedtar EU Energipakken. I 2010 selger Nord Pool den finansielle kraftbørsen til Nasdaq i New York. I 2011 starter ACER sin virksomhet. Hovedkontoret ligger i Ljubljana i Slovenia.
Byråets uttalte mål er å «tilrettelegge for et mer konkurransepreget og integrert kraftmarked i Europa.»
Det skal sørge for en effektiv kraftinfrastruktur, som skal tilrettelegge for fri flyt av strøm mellom landegrensene.
I 2013 ga Stoltenberg-regjeringen grønt lys for å bygge kraftkablene til Tyskland og England med støtte fra hele Stortinget. Det var Statnett som sto bak regnestykket for prissmitte, der de mente kablene ville gi 3–4 øre høyere strømpris.
Solberg-regjeringen vedtar å bygge kablene i 2015.
For det norske folk var det vel de siste to kablenes fulle drift i 2021 som fikk de fleste til å våkne til skyhøye strømpriser.
Norge har i dag totalt 18 strømforbindelser til sju forskjellige land.
Sjøkablene dobler overføringskapasiteten fra Sør-Norge til Kontinentet.
Her kan det nevnes at Statnett flere ganger har jobbet hardt for å få på plass store nok kabler nordover i Norge. KWh på linja må økes, for ustabil vind- og solkraft trenger større linjer enn det stabil vannkraft gjør.
Disse kablene vil øke flyten og kraftmengden til Nord-link, videre gjennom Sued-Link og hjem til Brussel.
I 2018 vedtar Stortinget tilknytningen til ACER og energipakke 3.
Både ACER og energipakkene er nå innlemmet i EØS-avtalen, og er dermed juridisk bindende for Norge.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal påse at EUs energiregelverk, som er innført i EØS-avtalen, blir fulgt i Norge. Det er RME som iverksetter beslutninger fra ACER, formelt via vedtak i EØS-tilsynet ESA, rettet mot norske selskaper.
Oslo børs ble solgt i 2018, til det samme firmaet, Euronext, som i desember 2019 fikk kjøpe 66 % av aksjene i kraftbørsselskapet Nord Pool, opprinnelig etablert som et statlig selskap.
Hovedeier i Nord Pool er altså Euronext, Europas største børsselskap.
Dette selskapet er igjen eid av amerikanske Intercontinental Exchange, som også eier de største amerikanske børsene.
Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fattet i 2022 en endelig beslutning om at Statnett SF sertifiseres som operatør av transmisjonssystem (TSO) i Norge, i tråd med energiloven paragraf 4–10 og paragraf 4–8.
Nå som Statnett har fått klarsignal for linjebygging nordover, kan en vel tenke seg at også Nord-Norge vil kjenne på prissmitten, og Åslaug Hagas visjon om Norge som EUs batteri ligger an til å bli virkelighet.
Det snakkes og skrives mye i media om Norges energiforsyning. ACER, kabler, Støre, strømstøtte og fastpris, og kjernekraft debatteres jevnlig, men elefanten i rommet, EØS-avtalen, hoppes det alltid bukk over.
Ved at Norge ble integrert i EUs energipolitikk, gjelder EØS-avtalen fullt ut i bransjen. Krafta vår eies av EU, og det gjelder også om den kommer fra kjernekraft, som nå presenteres som en løsning.
Handlingsrommet som nevnes, er borte så fort ting er ført inn i EØS-avtalen, og med dét tiltak vi kunne satt inn.
Strømstøtta har EU kun bevilget oss ut 2024, for den strider også mot EØS-avtalen.
Støre får nå på pukkelen som fortjent, men det norske folk synes å glemme at med EØS-avtalens juridiske binding til EU ville resultatet blitt akkurat det samme om Listhaug, Moxnes eller noen andre ble satt i hans sted.
Vårt lovverk og vår nasjonale politikk er satt sjakk matt av en overnasjonal avtale der bestemmelsene tas utenfor Norges grenser, av en fremmed makt. Samtidig forvitrer det norske demokratiet og folkestyret.
Det er kun én løsning på uføret Norge er kommet i, og det er å si opp EØS-avtalen. Kun slik kan Åslaug Hagas visjon gå til grunne.
Siri Hermo er 1. listekandidat for Konservativt, Midtre Gauldal, og ihuga EØS-motstander.
Kjøp eboken av Kent Andersen her!
