Den sosialdemokratiske skamløsheten er «the gift that keeps on giving». Men spørsmålet er om ikke et nytt og hittil ukjent lavpunkt ble nådd torsdag, da partiets migrasjonspolitiske talsmann Anders Ygeman (som i sin tid som innenriksminister forårsaket den alvorligste IT-lekkasjen i svensk historie) krevde en unnskyldning fra statsminister Ulf Kristersson.

Det var da Socialdemokraterna inviterte mediene til «pressekaffe» for å presentere en lysbildeserie med tittelen «Kalla fakta om migrationen», at Ygeman presenterte sine og partiets krav:

– Var är Ulf Kristerssons självkritik? Hans politiska gärning började med att han ville ha fri invandring. När ska han liksom Anders Borg ta ansvar för det regeringen gjorde och be om ursäkt för det, sier Anders Ygeman til Expressen.

– Migrationsdebatten har varit så upptrissad och styrs av två motpoler, de huvudlösa och de hjärtlösa, medan majoriteten av svenskarna finns där emellan. Det har försvårat ett intelligent och hederligt samtal. Lite självkritik från Kristersson kan ge en mer vuxen debatt om migrationspolitiken, i stället för pajkastning från var sin sida.

Men Ygeman glemmer noe. Beslutningen om å forvandle Sverige til et flerkulturelt paradis ble tatt i 1975, under Olof Palme. Selvfølgelig kan de lærde bestride hvem som har ansvaret for utfallet av den avgjørelsen. Men faktum er at i løpet av de 48 årene som har gått siden den gang, har S hatt makten i 30.

Jeg må likevel gi Ygeman rett på noen få punkter: Ja. Migrasjonspolitikken som ble ført har vært helt katastrofal, og med unntak av Sverigedemokraterna har alle politiske partier bidratt til – under trompetfanfarer og glade tilrop – å skyve Moder Svea ut av kanten av stupet.

Ja. Migrasjonspolitikken har polarisert svensk politikk, og til og med lammet den. Hvis Ygeman mener at kjemperne i de politiske ringkrokene kan kategoriseres som «de hodeløse» og «de hjerteløse», antar jeg at han omtaler sine motstandere som de hjerteløse. Det betyr at han, i likhet med meg, har innsett at Socialdemokraterna har vært hodeløse i migrasjonsspørsmålet.

Og ja. Den intelligente og ærlige samtalen som flertallet av svensker har bedt om i årevis, har ikke kunnet finne sted. Men hvorfor? Vel, fordi Socialdemokraterna og partiets lydige vasaller i oublic service konsekvent stemplet hver enkelt som pekte på behovet for nettopp en slik samtale som fremmedfiendtlig, fascistisk, populistisk, islamofobisk og/eller nazistisk.

Og nok en gang – ja. Det var Fredrik Reinfeldt som i 2014 ba svenskene at «åpne deres hjerter». Men bare tretten måneder senere sto Stefan Löfven på Medborgarplatsen og erklærte at «mitt Europa bygger ikke murer». Da sto innenriksminister Ygeman og applauderte i vingene og Sveriges åpne grenser beviste landets identitet som en «humanitær stormakt».

Faktum er at ingenting har hindret S i å føre en mer restriktiv innvandringspolitikk, både da de satt i regjering og da de var i opposisjon. På det tidspunktet hadde Socialdemokraternas og Ygemans handlinger fremstått som troverdige.

Men de har ikke gjort det. Tvert imot: Socialdemokraterna har ikke bare markedsført ideen om et flerkulturelt samfunn som den eneste velsignelsen for Sverige, de har også aktivt motarbeidet alle forsøk på å redusere eller kontrollere innvandringen, for å opprettholde regjeringsmakten ved å bestikke Miljöpartiet, Vänsterpartiet, Centern og de «nysvensker» som nå utgjør S kjernevelgere. Sveriges fremtid og sikkerheten til innbyggerne har tilsynelatende vært en billig pris å betale for å beholde makten – og det vet svensken.

Likevel prøver Socialdemokraterna nå å manipulere sannheten og omskrive historien. Magdalena Andersson har allerede forklart partiets katastrofale innvandringspolitikk med at de ble «båret bort av det sosiale klimaet», men at de nå har kommet til en forståelse.

Tanken ser ikke ut til å ha falt henne inn at partiet som innrømmer å ta avgjørende beslutninger for nasjonen ved å stikke en våt pekefinger i mediestøyen, ikke er egnet til å stå ved maktens gryter.

At Socialdemokraterna nå ber landets moderate statsminister om unnskyldning for migrasjonspolitikken som er ført i et halvt århundre og oppfordrer sine politiske motstandere til å bidra til en mer «voksen debatt» er derfor ikke annet enn parodisk og lattermildt.

Men mest provoserende er den nedlatende og respektløse holdningen til befolkningen som Socialdemokraterna viser. Uttalelsene viser at partiet antar at det svenske folket består av en gjeng godtroende tullinger, som først vil finne seg i å ofre sin sikkerhet slik at politikerne kan realisere sine ideologiske drømmer, og deretter lar seg overbevise av selv de mest gjennomsiktige floskler og nødløgner når alt går galt.

Ygeman vil at Kristersson skal be om unnskyldning. La meg komme med et motforslag: Jeg mener at alle svenske partiledere, unntatt Jimmie Åkesson, bør starte en Eriksgata gjennom Sverige, for å innrømme sin synd og skyld og be velgerne om unnskyldning for femti år med katastrofal migrasjonspolitikk.

De kan forlenge turen ved å besøke sine kolleger i alle nabolandene, og det passer også med et besøk til EU-parlamentet, for å varsle om hva som skjer med land som følger i Sveriges fotspor. Når dette er gjort, kan de enkelt trekke seg og overlate makten til individer som har det beste for landet og dets borgere som eneste mål. Alt annet kan oppsummeres i et enkelt ord: Skamløshet.

Kjøp «Europas underlige død» her.