De seneste ti årene har Sverige sendt over 3,5 milliarder SEK i bistand til Mali. Men nå er det slutt, har den svenske regjeringen bestemt. Begrunnelsen er Malis flørting med Russland.

«Mali motvirker den regelbaserte verdensordningen», mener Sveriges bistandsminister Johan Forsell.

– Malis militärjunta vänder sig mot Ryssland och stödjer deras krig mot Ukraina , sier Forssell til TV4 Nyheterna.

Avgjørelsen er et ledd i regjeringens arbeid med å endre deler av den bilaterale bistanden til Afrika.

Som en del av reformen ska svenskt bistånd inte stödja stater eller aktörer som är icke-demokratiska eller motverkar den «regelbaserade världsordningen», och därmed «underminerar svenska intressen», menar biståndsministern.

Militærjuntaen som tok makten i Mali i 2020, har krevd at utenlandske fredsbevarende styrker må forlate landet.

Siden har Mali stemt mot flere FN-resolusjoner som krever at Russland forlater Ukraina. Dette skal være bakgrunnen til den svenske regjeringens avgjørelse.

– När vi samarbetar med andra länder så vill vi att de länderna också ska vilja samarbeta med Sverige, men Malis militärjunta vänder sig istället mot Ryssland och stödjer deras fullskaliga krig mot Ukraina. Vi tror att förutsättningarna för att verka med bistånd är bättre än i andra länder än Mali, sier Forssell.

Forsell er bekymret for at Russland skal få større innflytelse i Afrika, men konstaterer at dette ikke har latt seg hindre av svensk bistand. Med andre ord: Forsell innrømmer delvis at bistand er helt meningsløst hvis man ønsker at midlene skal ha noen effekt.

Det er dessuten interessant å merke seg begrunnelsen, som er at Mali bryter med spillereglene fordi de ikke vil fordømme Russland. At hele regionen er i en tilnærmet borgerkrigslignende tilstand nevnes ikke.

Jihadistgrupper har i årevis spredt seg i Mali, Niger, Nigeria og Burkina Faso, som alle ligger i Sahel-regionen like sør for Sahara. Landsbyer er plyndret og brent, skolebarn bortført, og sivilbefolkningen har havnet i kryssilden mellom regjeringsstyrker og islamistiske opprørere.

Islamistgruppene, med gruppen Ansar Dine i spissen, har som mål å innføre islamistiske lover (sharia) i hele Mali.

Et eksempel på lignende tankegang er den norske regjeringens vilje til å fortsette å hive penger i retning av Taliban og Hamas, med daværende utenriksminister Huitfeldts vilje til å hente Taliban-toppene på privatfly for å diskutere kvinners rettigheter. Taliban ignorerte selvsagt dette fullstendig, men bistanden fortsetter uforstyrret.

Forsell vil endre svensk bistandspolitikk slik at den blir mer effektiv.

– Jag tror att den bara kommer att stärkas om vi fokuserar mer på kvalitet och resultat, snarare än de här problemen som varit att bistånden varit spretigt, men biståndet finns ju till för att hjälpa människor för att nå resultat. Det är grunden i vår biståndspolitik.

Norges regjering velger annerledes. I oktober bestemte Norge å øke den humanitære støtten til landene i Sahel med 40 millioner kroner.

– Samtidig som verdens øyne er rettet mot Gaza og krigen mellom Israel og Hamas, pågår det mange akutte og langvarige kriser i verden. Norge opprettholder vårt fokus på disse. Den humanitære situasjon i Sahel er en av dem, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).

I Burkina Faso, Kamerun, Tsjad, Mali, Niger og Nigeria er det hele 37 millioner mennesker som har behov for humanitær bistand, en økning på 175 prosent siden 2019.

Mange nordmenn og svensker håper at svenske og norske regjeringer muligens en gang i framtiden vil oppdage at deres hovedoppgave egentlig er å sørge for gode liv for den befolkningen som har valgt dem. Det spørs om man er i stand til å redde verden når man ikke klarer å håndtere de krisene som kommer på løpende bånd også i våre egne land.

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som ebok.