Ap’s flørt med Fatah og AKP (m-l)s infiltrasjon av UNIFIL, parallell til UNRWA

Den som har hånd om historien, har hånd om samtiden, og den som styrer samtiden, former framtiden. Det pågår mange kriger rundt om. To av dem er våre medier opptatt av. Krigen mellom Russland og Ukraina og krigen mellom Israel og Hamas. I begge kriger er media en med- eller motspiller. Media hamrer på det budskapet de vil vi skal akseptere som faktum. Så vel toneangivende medier som politikere synes å ha sympati for Hamas. For å forstå det som synes svært underlig, kan det være oss til stor nytte at vi har lest Document.

I et innlegg 16. mars 2018 skrev Gerard Oord om den tidligere AUF-lederen Ivar Fjelds bok «Terrorøya». Den viser tette bånd og sympati mellom kjente norske politikere og Hamas/PFLP. Gry Larsen, som var politisk rådgiver for utenriksminister Jonas Gahr Støre i 2007, ble nektet adgang til Israel av sikkerhetsgrunner. Den 15. juli 2006 hadde statsminister Stoltenberg et møte med lederen av Fatah Youth, Hassan Farsi, på Utøya.

Litt under fire år senere dukket Hassan Farsi opp på palestinsk tv i en gruppe mennesker som søkte «martyrdøden» i kampen mot Israel. Den 21. juli 2007 ga Jens Stoltenberg grønt lys for en norsk kampanje for å få den terrordømte Hassan Shaheen frigitt fra fengsel i Israel. Stoltenberg bekreftet at Shaheen hadde besøkt Utøya og hadde menge venner i AUF og Ap. Også Anniken Huitfeldt støttet den terrordømte Shaheen. Statssekretær i UD Raymond Johansen møtte Hamas-lederen Ismail Haniyeh i Gaza i 2007. Raymond annonserte at økonomisk hjelp til Hamas ble vurdert, og at han håpet andre europeiske land ville følge etter. Det fikk VG til å hente fram overskriften «Allah elsker Raymond».

21. april 2010 stoppet Israel et «Ship to Gaza» på vei fra Tyrkia. Hadia Tajik benyttet anledningen til å kreve støtte til Hamas. Hun var da politisk rådgiver for statsminister Jens Stoltenberg.

Dette «bakteppet» må tas med i betraktning når vi hører Støre og Barth Eide uttale seg om den krigen som pågår. Hva tillitsvalgte i Ap finner så tiltrekkende ved islamsk salafisme og jihad, er meg en gåte.

Den 30. oktober 2016 hadde Per Jarle Hellevik et innlegg i Document basert på to Brennpunkt-programmer i NRK. Brennpunkt kunne informere om at AKP (m-l) infiltrerte den norske FN-styrken til UNIFIL i Libanon. I Brennpunkt 7. mars 2006 ble følgende sagt: Da de første norske soldatene skulle sendes til Libanon i 1978 for å delta i FN-styrken, la AKP en hemmelig plan for å infiltrere styrken. Finn Sjue, tidligere leder i AKP (m-l) og mangeårig redaktør i partiorganet Klassekampen, ble intervjuet og ordla seg slik: «Opprinnelig var vi imot at en slik styrke skulle settes inn, for vi var redd for at den skulle tjene Israel. Men den ble et faktum, og da sa vi som så at det er mange norske soldater og befal, og det ble jo ganske mange hundre etter hvert, der skal vi være. Og det betød at vi tok konsekvensene av det og gikk aktivt ut i partiet og ba folk melde seg».

AKP-ere som meldte seg, ble kalt inn til hemmelige møter arrangert av AKP der de ble instruert om hva som var ventet av dem. De skulle aktivt drive propalestinsk propaganda og spionere på Israel og israelske posisjoner i Sør-Libanon. Ingen måtte røpe at de var medlemmer av AKP.

Ifølge Brennpunkt hadde AKP denne målsettingen: Påvirke de andre norske soldatene slik at disse skulle bli mer vennlig innstilt til den palestinske siden i konflikten. De fikk også tak i mye informasjon som deres palestinske samarbeidspartnere var interessert i. Det ble etablert egne rutiner slik at AKP-soldatene kunne kommunisere med partiet i Norge. En person i AKP hadde i oppgave å kommunisere med soldatene og videreformidle informasjon til de palestinske samarbeidspartnerne. Dette pågikk i flere år, og Finn Sjue var i årevis instruktør på møtene som ble holdt før soldatene dro til Libanon i FN-tjeneste. Han deltok også ved debriefingen etter endt tjeneste.

Det er nyttig å ha dette «bakteppet» når norske medier nå i ettertid forteller oss «at så mange soldater skiftet mening etter å ha tjenestegjort som soldater i Libanon». Var det bare FN-styrkene i Libanon som ble infiltrert av AKP (m-l)? Bør vi «ha lykten tent»?