Selv om de første kjernekraftverkene i Norge kan bli dyrere enn først antatt, vil de likevel kunne konkurrere med den norske havvindsatsingen. Rystad Energi sin skråsikre rapport bør revurderes.

Dette skriver Jonas Kristiansen Nøland i Dagens Næringsliv. Han er førsteamanuensis ved Institutt for elektrisk energi, NTNU.

Som Document tidligere har skrevet om kom Rystad Energi med en rapport om kjernekraft i november. Norsk kjernekraft AS kalte rapporten et bestillingsverk fra NHO og Fornybar Norge. Nøland og en kollega publiserte en rapport om kjernekraft omtrent samtidig som Rystad Energi, som var langt mer positiv til kjernekraft.

NHO konkluderer: Ikke riktig å satse på kjernekraft nå

Nøland innrømmer at det kan være usikkerhet knyttet til kostnadene for kjernekraft. Men dette gjelder selvsagt også for havvind, og han stiller følgende spørsmål:

• Hvorfor må vi vente med å vurdere den ene teknologien – kjernekraft – og åpne for den andre – havvind – slik Rystads oppdragsgivere ønsker?
• Hvorfor ikke la teknologiene konkurrere på like vilkår?
• Er noen bekymret for at kjernekraften ikke taper konkurransen?

Rystad Energy bruker Rolls-Royce som kilde og påstår at kjernekraft kan koste ned mot en krone per kilowattime (kWh).

Det er en feil gjengivelse av Rolls-Royce sine tall. Det Rolls-Royce sier er at kjernekraft i verste fall vil koste 91 til 98 øre per kWh om den ikke kan få konkurrere med tilsvarende økonomiske vilkår som for andre utslippsfrie teknologier.

Med like forutsetninger som havvind kan kjernekraft koste 79 øre per kWh, og kun 34 øre kWh etter at gjelden er nedbetalt, selv om man ser bort ifra læringseffekter, hevder Nøland.

Men da er det sett helt bort ifra læringseffekter.

Det er dermed fullt mulig for kjernekraft å konkurrere med flytende havvind, som DNV anslår koster 235 øre per kWh.

Det er heller langt ifra sikkert at havvind vil oppleve kostnadsreduksjoner på grunn av læringseffekter på samme måte som landfast vindkraft, siden sistnevnte stort sett reduserer kostnadene ved å lage større turbiner. Dette er ikke like enkelt for havvind.

Dermed er det stor risiko for at flytende havvind blir mye dyrere enn det både Rystad Energy og DNV håper og tror. Dette betyr at det er havvind som bør frykte konkurranse fra kjernekraft, ikke motsatt.

Havvind er i motvind for tiden, noe Equinor symboliserte ved å trekke seg ut av et stort havvindprosjekt utenfor østkysten av USA.

Equinor trekker seg fra havvindkontrakt i USA

Tidligere har Equinor blitt felt for villedende reklame i Storbritannia, da de forsøkte å gi inntrykk av at vindkraft og karbonfangst var en betydelig del av virksomheten.

Den danske giganten Ørsted trakk seg nylig fra et havvindprosjektet Sørlige Nordsjø II rett før fristen gikk ut. Svenske Vattenfall dropper havvind utenfor den britiske kysten, etter at kostnadene har steget med 40 prosent.

Listen er lang over mislykkede prosjekter, som selv med gigantiske subsidier ikke klarer å overleve økonomisk. Men når det gjelder den grønne galskapen, er den norske regjeringen fullstendig koblet fra virkeligheten.

Ifølge NVE  har Norge de dårligste naturgitte fortrinnene på havvind av samtlige land rundt Nordsjøen, uten at dette ser ut til å bremse norske politikere.

Selv det enkle faktum at vindkraft, i motsetning til kjernekraft, ikke er en stabil energikilde virker å gjøre noe inntrykk på den klimahysteriske «eliten». Dette betyr at vi i tillegg til rådyr energi fra havvind i tillegg må utvikle andre energikilder som kan fungere som balansekraft.

Regjeringen er koblet fra virkeligheten

Nøland har et forslag:

La oss derfor ha alle muligheter åpne og la alle utslippsfrie energikilder konkurrere på like vilkår. Det vil gi oss de beste mulighetene for å gjøre riktige valg i møte med en usikker fremtid.

Her kan man legge til noen ekstra forutsetninger:

1: La private investorer selv stå for alle investeringer og all risiko

2: Dette innebærer 100 prosent kutt i alle statlige klimasubsidier

3: Reforhandling av avtalene med EU og Storbritannia, både når det gjelder strømkabler og ACER

4: Bryt båndet mellom norske og europeiske strømpriser

Så kan vi gjenopprette Norge som et tiltrekkende sted for kraftkrevende, usubsidiert industri. Ved å kutte ut prosjekter som elektrifisering av absolutt alt, inkludert sokkelen, Melkøya og busser som ikke tåler kulde, så mangler Norge slett ikke energi.

Så kan de investorene som ønsker det satse på dyr kjernekraft og rådyr havvind, og finne kundene sine selv, helt uten subsidier som vi skattebetalere må finansiere.

Man kan vel anslå at hele den såkalt fornybare næringen vil raskt dø ut  under slike forutsetninger.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.