Flere organisasjoner vil at godteri-reklame rettet mot barn og unge skal straffes med høye bøter og inndragning av inntekter. Dette melder Dagsavisen.

I et brev til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) krever de nå «en effektiv tilsynsmyndighet» som «kan overvåke, men også ilegge betydelige økonomiske sanksjoner og inndra profitt fra selskaper som driver markedsføring rettet mot barn».

Blant avsenderne finner vi blant andre Kreftforeningen, Unicef og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

«Ett av fem barn i Norge har overvekt eller fedme. Brus med sukker, potetgull og godteri er viktige kilder til dette, men det er også mye hurtigmat og annen ferdigmat med mye salt, søtt og fett», sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

«Usunn mat som bidrar til overvekt og fedme, har betydning for risikoen for alvorlig sykdom som kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes 2. Det er derfor gode grunner til å begrense reklamen for slike varer», mener hun.

Slike begrensninger skulle allerede ha vært på plass. I juni i fjor ba et stortingsflertall bestående av Ap, Sp, SV, Rødt og Pasientfokus, regjeringen om å «forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år», i løpet av 2023. I dag er aldersgrensen for slik reklame 13 år.

«Vi regner med å kunne legge fram et høringsforslag forhåpentligvis før påske», sa statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet, til TV 2 i desember.

Mina Gerhardsen er ikke fornøyd med dette.

«Det er vanskelig å forstå at det skal ta nesten ett år fra Stortingets beslutning om forbud, til det kommer et forslag til oppfølging, som så skal på flere måneder med høring», kommenterer hun.

«Vi ser for oss et omfattende forbud rettet mot alle aktører som produserer, selger og reklamerer for usunn mat og drikke, fra kiosker og dagligvarehandel til sosiale medier», sier Gerhardsen.

Hva mener Nasjonalforeningen for folkehelsen er å regne som usunn mat og drikke, spør Dagsavisen.

«Her må vi velge hvilket kategoriseringssystem vi skal lene oss på, WHO (Verdens helseorganisasjon) sitt eller EU sitt. Uansett vil det være behov for noen nasjonale tilpasninger», svarer Mina Gerhardsen. «Det viktige er at vi får klare parametere for mengde sukker, salt og fett som kan være i et produkt dersom det skal defineres som sunt eller usunt».

Hun ser for seg «et omfattende forbud rettet mot alle aktører som produserer, selger og reklamerer for usunn mat og drikke, fra kiosker og dagligvarehandel til sosiale medier».

I tillegg til Kreftforeningen, Unicef og Nasjonalforeningen for folkehelsen, krever også Forbrukerrådet, Geitmyra matkultursenter for barn, Tannlegeforeningen, Press – Redd Barna Ungdom, Kost- og ernæringsforbundet, Frisk uten sukker AS og Tine Sundfør – som er klinisk ernæringsfysiolog, «en effektiv tilsynsmyndighet» i oppfølgingen av det kommende reklameforbudet for usunn mat.

I brevet til helseminister Ingvild Kjerkol, vises det også til en nylig undersøkelse utført av YouGov på vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Av den framgår det at:

60 prosent er enige i at aldersgrensen for reklame for usunn mat og drikke bør heves fra 13 til 18 år.
68 prosent er enige i at plassering av sjokolade, brus og lignende bør unngås i kassaområdet i daglighandelen.
73 prosent er enige i at man bør slutte med reklame for usunn mat og drikke i sosiale medier som henvender seg til barn og unge.
61 prosent er enige i at det bør bli en slutt på «3 for 2»-lokketilbud av usunn mat og drikke.
72 prosent er enige i at det bør bli slutt på markedsføring som henvender seg til barn og unge, på emballasje for usunn mat og drikke.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!