Fengselsansatte slår alarm om at vold og gjengkonflikter preger Oslo fengsel. Dette melder FriFagbevegelse.no.
«Jeg merker at jeg er mye mer sliten enn før», sier fengselsbetjent Tobias.
Peppersprayen sitter alltid på beltet til førstebetjentene i Oslo fengsel. Med god grunn. Miljøet blir hardere, forteller de som jobber her.
Tobias (29) har jobbet her i tre år nå. Han forteller om et tøffere miljø. På sin avdeling har Tobias ansvar for fem-seks innsatte som vurderes som så utrygge at de er utelukket fra fellesskapet.
«Ifølge kravene har alle de seks rett til utetid. Men det må skje hver for seg. Så i kveld skal jeg få luftet alle i løpet av halvannen time. Det eneste jeg gjør er å si om de kan dusje eller ikke, låse dem ut eller inn. Jeg er ei vaktbikkje».
Dødstrusler har de blitt vant med. Men de opplever oftere slag og spark når de går inn og stopper overfall på innsatte.
Tobias opplever ikke lenger å utføre den jobben han ble utdannet til. For kort tid siden begikk en innsatt på avdelingen hans selvmord.
«Jeg merker at jeg er mye mer sliten enn før. Det skyldes følelsen av å ikke strekke til. Men enda mer at man er veldig vaktsom for at noe skal skje hele tiden, det gjør deg mentalt sliten», sier Tobias, som sitter i styret til Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) på huset.
Innsatte er mer uforutsigbare enn før. Terskelen for vold er lavere, og volden er grovere.
I løpet av noen få dager i november hadde de tre alvorlige hendelser. En kvinnelig kollega havnet på legevakta med brukne ribbein, og en mannlig fikk et hardt slag i ansiktet.
Stikkvåpen beslaglegges oftere enn før. De ansatte er konstant på vakt, forteller fungerende førstebetjent Steffen (34).
«Dette har utvikla seg siden jeg begynte i 2017. Det blir mye styggere når det først oppstår. Vi har så mange her nå som ikke kan møte hverandre. De hører til hver sine gjenger og har mange fiender».
Bedriftshelsetjenesten skal nå gi ansatte raskere tilgang til psykologisk helsehjelp.
Andre ting svekker likevel den opplevde tryggheten. De har ikke lenger lov til å kroppsvisitere. Ved dårlig oppførsel, kan de ilegge færre restriksjoner enn før, som å frata en innsatt TV-en. Bemanningen strekker ikke til, samtidig som de er pålagt mer rapportering og lufting av innsatte i isolasjon.
Nylig ble de også pålagt å bruke fullt navn i avhørsrapporter, noe som betyr at mange ansatte ikke føler seg like trygge på fritida.
«Sett i lys av utviklingen her, klarer vi ikke å begripe det. Grensa for å drive forsvarlig er for lengst passert», kommenterer leder i Oslo fengselsfunksjonærers forening (del av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund), Farukh Qureshi (37). Situasjonen er uholdbar, mener han.
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund krever at regjeringen stiller helt tydelige krav om flere stillinger i arbeid direkte med fengslede og domfelte.
Det betviles ikke at vold i fengslene er et problem, ikke bare i Oslo. Men man savner spørsmål fra venstreorienterte FriFagbevegelse, som blir utgitt av LO Media, på hvorfor utviklingen er negativ.
Det blir mer vold generelt sett. På tross av forsikringer fra både tidligere byrådsleder Raymond Johansen fra Arbeiderpartiet og nåværende byrådsleder Eirik Lae Solberg fra Høyre om at Oslo er en «trygg by» er det mange av de som bor i Oslo som ikke lenger føler seg trygge i byen.
Antallet voldsanmeldelser blant personer mellom 10 og 17 år i Oslo har skutt i været i 2023. Dette viser tall fra Oslo politidistrikt.
Byrådsleder Lae Solberg «bønnfaller» regjeringen om hjelp for å sikre tryggheten i Norges hovedstad. «Strikken er strukket så langt når det gjelder ressurssituasjonen i politiet, og det er fare for at den ryker». Han viser til en markant økning i ungdomsvold og gjengkriminalitet. Samtidig viser de mange kriminelle nettverkene i Sverige stadig større interesse for Norge.
Venstreorienterte Dagsavisen advarer om at vold mot ansatte og elever i norske skoler også øker. Igjen er det godt mulig at dette er sant, men som Document tidligere har påpekt oppgir Dagsavisen ikke noen troverdig grunn til hvorfor volden øker.
En ubehagelig tendens som man ser i flere europeiske land, ikke minst i vårt naboland Sverige, er at voldsnivået vokser jo mer multikulturelt samfunnet blir.
Pådrivere for et multikulturelt samfunn ønsker tydeligvis ikke å spørre om det økte voldsnivået delvis kan skyldes den innvandringspolitikken de selv støtter. Spørsmålet må likevel stilles.
