På amerikansk kalles det en one-track mind. Ensporet sier vi. Norske juridiske eksperter ivrer for at Israel blir trukket for FN-domstolen for folkemord. De overser glatt at Israels krig på Gaza er et svar på det verste angrep på jøder siden Holocaust.

Det er Sør-Afrika som har tatt initiativ til at Israel skal bringes inn for FN-domstolen. Sør-Afrika ber domstolen komme med en midlertidig forføyning om øyeblikkelig å stanse krigen.

NTBs Snorre Schjønberg har et omfattende intervju med jusprofessor i Bergen, Terje Einarsen som er leder for den norske avdeling av Den internasjonale juristkommisjonen, ICJ. Den samme  Einarsen var 28. november del av en gruppe på tre jurister som leverte en anmeldelse av Israel for «forbrytelser mot menneskeheten» på bakgrunn av at to norske borgere ble drept på Gaza-stripen av israelske bomber.

Israel har formelt erklært Hamas krig etter 7. oktober. Det gir Israel retter, men også plikter. En motstander som går i sivil og skjuler seg bak sivilbefolkningen pådrar seg ansvar for såkalt collateral damage. Israel har rett til å bombe et bolighus hvis Hamas skjuler seg der. Det underslås av norske medier.

Schjønberg/Einarsen innrømmer at FN-domstolen ikke har makt til å bestemme noe som helst.

Den kan beslutte at krigen må stanse.

– Det vil være en bindende avgjørelse, sier Einarsen til NTB.

Domstolen har ingen mulighet til å håndheve avgjørelsen. Men Einarsen mener det kan legge press på andre land som setter rettssikkerheten høyt, og dermed også på Israel.

Hvis en slik avgjørelse skulle ha noen virkning måtte f.eks. USA stille seg bak. Det er det ingen tegn til. Formelt er alle FNs medlemsland bundet av domstolens vedtak. Hvis det ikke skjer kan saken bringes inn for Sikkerhetsrådet. Der sitter vetomaktene. Russland forsvarer sine interesser og enn så lenge holder USA sin hånd over Israel.

Men Einarsen håper på EU:

– Men hva EU vil gjøre da, kan bli spennende å se, sier Einarsen.

– Man kan ikke på den ene siden støtte opp under den folkeretten vi har og at man skal anse avgjørelser fra ICJ som bindende, og på den andre siden bare se bort fra dem, sier professoren.

At kommissærer som Josep Borrell ville kunne være med på en slik linje er en sak. Tyskland har signalisert at det går en rød linje ved å dolke Israel. Det er utenkelig at Tyskland kan være med å anklage Israel for folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten.

Sør-Afrika var hjemsted for den første FN-konferansen som viste FNs åpne antisemittisme. Det er tragisk at ANC diskrediterer sin egen historie. Det samme gjør deler av norsk presse og det humanitærindustrielle kompleks som er langt mektigere og flerfoldig enn de fleste er klar over.

De besitter store ressurser og har stor innflytelse.

Hvorfor slipper disse «ekspertene» til så lett? Universitetet i Bergen sender ut lister over sine folk som pressen kan kontakte. Når det gjelder Gaza vet journalistene hvilket svar de får. Den ensrettingen som begynte med NRKs Midtøsten-korrespondenter har for lengst nådd universitetene og det skjedde parallelt med at Norge ble en fredsnasjon.

Einarsen er klar over at å få en stat felt for folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten sitter langt inne. Prosessen i seg selv tar flere år.

Dessuten er beviskravene høye. Han sier det var grunnen til at Nazi-Tysklands ledere ikke ble tiltalt for folkemord av Nürnberg-domstolen.

Han trekker linjene tilbake til Nürnbergprosessen, der naziledere ble dømt for forbrytelser mot menneskeheten, men ikke for folkemord. Det var fordi folkemord ikke ble tatt inn som en del av rettsgrunnlaget for domstolen på grunn av de høye beviskravene.

Skulle Nürnberg-domstolen ha problemer med å føre bevis for at Hitler-Tyskland begikk folkemord?

Andre land kan bidra – intervenere – i en prosess – med egne tolkninger. Dette ble gjort i en sak Gambia reiste mot Myanmar, den første der en tredjepart benyttet seg av initiativretten. Da ga flere land sine tolkninger til bevisforståelse. Disse kan benyttes i en sak mot Israel, sier Einarsen.

Uttalelser fra israelske ledere kommer til å bli brukt som bevis i saken.

– I dette tilfellet er det en rekke uttalelser fra israelske ledere som er relevante i bevisvurderingen, sier Einarsen.

– Men slike uttalelser kan tolkes. De kan være myntet på et internt publikum og så videre. Det er mye tolkningsspørsmål om hvordan man skal forstå selv uttalelser som virker hatefulle, sier professoren.

Det viktige da blir å sette uttalelsene i en sammenheng og knytte dem opp mot faktiske handlinger som klassifiseres som folkemord.

Einarsen later til å ha en aktivistisk holdning til et alvorlig spørsmål. Han bruker uttrykket «komme i mål» mht til å bevise folkemord. Skal ikke en prosess være åpen?

Det er en diskusjon i fagmiljøet om det må foreligge en helt klar muntlig eller skriftlig uttalelse som beviser en slik hensikt. Eller om det holder å bevise at handlinger har skjedd som ikke lar seg forklare på annet fonuftig vis enn at det har vært en slik hensikt.

– Det har vist seg erfaringsmessig i de forskjellige tribunalene som har etterforsket og straffeforfulgt folkemord, at det er vanskelig å komme helt i mål med tanke på de høye beviskravene, sier Einarsen. (NTB)

Når Einarsen sier at man må se på handlingene er det grunn til å tro at han har konkludert for lenge siden. Konklusjonen er gitt på forhånd.

Kjøp «Dumhetens anatomi» av Olavus Norvegicus! Kjøp eboken her.

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag her.

Kjøp Jean Amérys bok her