Den britiske regjeringen vil skal bruke 400 millioner pund på elleve nye prosjekter for hydrogenproduksjon. Satsingen skal bidra til å forsere det «grønne skiftet» basert på en visjon om å skape en «hydrogenøkonomi», og målet er å gjøre Storbritannia «verdensledende» på hydrogenindustri fra sør til nord, og skape tusenvis av nye arbeidsplasser.

Kunngjøringen varsler det største antallet kommersielle produksjonsprosjekter for grønt hydrogen som er annonsert i Europa, og er ment å levere 125 megawatt hydrogen til virksomheter som havner og energikrevende industri, erstatte dieseldrevet transport og samferdsel, og oppfylle politikernes selvpålagte klimamål. Nå konkurrerer europeiske politikere om hvem som kan bruke mest skattepenger på dette «klimatiltaket».

Clare Jackson, administrerende direktør i Hydrogen UK, ser at finansieringen er avgjørende for vekst over hele landet og vil bidra til å kickstarte innenlandsk hydrogenproduksjon, i følge en artikkel fra gbnews.com. Den britiske energisikkerhetssekretæren Claire Coutinho støttet grepet, og sier at Storbritannia skal lede an i bruken av hydrogen på tvers av en rekke sektorer.

Massive subsidier og lite fakta

Samtlige private aktører som skal motta massive subsidier for å utvikle Storbritannias tenkte «hydrogenøkonomi» er entusiastiske, og media flommer over av positive lovord for satsingen som omfatter hele EU. Hydrogensatsingen følger med andre ord nøyaktig samme spor som satsinger på batterier og vindkraft, som har vist seg å ikke innfri noen av de store forventningene. Nå rulles en ny «løsning» ut med brask og bram, som siste utvei for å redde klimapolitikken.

Akkurat som med alle andre «klimatiltak» er det umulig å finne noen småskala-forsøk over lengre tid som understøtter den voldsomme optimismen til hydrogen i EU. Det er heller ikke mulig å finne noen konsekvensutredninger eller risikovurderinger fra myndighetenes side, som vurderer farene, kostnadene og problemene med å ha store mengder høyeksplosivt hydrogen i samfunnet.

Optimismen til energisikkerhetsekretær Claire Coutinho fremstår også som lettvint og skjødesløs, ettersom Storbritannia allerede har problemer med fattigdom og energimangel, og ingen kan egentlig forklare hvor de enorme mengdene med energi skal komme fra – fordi ingen medier gidder å spørre. For å produsere ett kilogram hydrogengass tilsvarende 33 kWh energi, trengs 66 kWh, og energitapet under lagring, transport og forbruk skaper et totalt energitap på nærmere 80 prosent fra fabrikk til forbruker. 

Med tanke på at mesteparten av dagens hydrogen lages av naturgass, er det altså vesentlig mer energieffektivt å bruke naturgassen som energikilde enn som råvare for å produsere hydrogen til energiforbruk. Målet er naturligvis å lage «grønt hydrogen» i stedet hvor man bruker strøm fra vindmøller gjennom elektrolyse av vann.  Den strømmen finnes ikke i Storbritannia, og hydrogen-systemet vil skape enda større energi-usikkerhet.

Et nytt nivå av høyrisikoprosjekt, uten risikovurdering eller realfaglig realisme 

Slike realfaglige fakta basert på matematikk, fysikk, økonomi og empiri fra andre land, har ingen plass i klimapolitikken. Politikerne bruker enorme mengder penger på egne drømmeslott i stedet for å se på tidligere resultater eller skru på en kalkulator, og private profitører tar gjerne imot penger for å bygge drømmeslottene, men slipper å garantere for resultatene.

Det samme fenomenet har vi sett her i Norge rundt tidligere storsatsinger på hydrogen som du kan lese mer om her, og her.  «Løsningen» gikk av moten i Norge med et smell i 2019, men kommer nok på klima-moten igjen når havvind går på trynet og resten av EU satser enormt på Hydrogen. Basert på absolutt ingenting annet enn ønskedrømmer, store visjoner og «hårete mål» som aldri oppnås.

Problemet med hydrogen, kontra andre «klimatiltak» er at hydrogen representerer en helt ny type sikkerhetsrisiko. Batterier, biodrivstoff, vindkraft, solpaneler og CCS er enormt kostbare, ødelegger økonomien og naturen uten å fungere som ønsket, men de er ikke direkte farlige for samfunnssikkerheten. Hydrogen komprimert til 700 bar er farligere enn å basere samfunnet på dynamitt-energi. Men hva forventer du av politikere som mener CO2-boblene i donaldbrus er farligere forurensing enn atomavfall?

Document er den eneste riksavisen i Norge som har stilt seg skeptisk til politikernes sløsing av offentlige penger på grønne ønskedrømmer gjennom mange år. Så langt har vi fått rett i alle advarsler, for man kan ikke oppheve fysikkens lover eller økonomiske konsekvenser.

Hydrogensatsingen er imidlertid et helt nytt nivå av samfunnsrisiko.