Krokfinger – vikingsyndromet – er en snikende tilstand som til slutt handicapper deg med mindre du lar en kirurg skjære opp håndflaten din. 

Napoleon Bonapartes hemorroider

Vikingsyndromet ble først beskrevet av en fransk baron og lege som inntil han fikk sitt navn knyttet til vikingers plager, var mest kjent for å ha behandlet noen av Europas største sjøfarere og handelsmenn – og ikke minst Napoleon Bonapartes hemorroider. 

Baronen gjorde den første vellykkede operasjon av vikingsyndromet og beskrev det. Efter det har vikingsyndromet i medisinsk litteratur fått navnet «Dupuytrens kontraktur».

Undertegnedes høyre 

Undertegnede fikk for tyve år siden rettet ut fingrene i høyre hånd. Årsaken til at jeg gikk til det «drastiske skritt» å oppsøke kirurg, var at jeg ikke lenger var i stand til å håndhilse på folk uten å stikke den krokete lillefingeren inn i håndflaten på dem. Det oppsto pinlige situasjoner som jeg i min uskyld ikke fattet dybden av; å kile litt i håndflaten ved håndhilsing skal visstnok være et kjent signal i visse kretser om at man kan tenke seg mer kontakt av kroppslig art, enn bare i hånden. 

Min kone lo hjertelig og ondskapsfullt da jeg hilste på vår nye ambassadør til landet. Han stirret forbauset på meg efter å ha fått håndflaten kilt, men gjorde gode miner til slett spill; det ble med andre ord og til begges tilfredsstillelse, ikke noe efterspill.

… og nu venstre

Nu har jeg fått også venstre hånd skåret opp og reparert. Kroppen er blitt tyve år eldre, og det merkes, det er langt mere utmattende å restaurere en gammel kropp enn en ny en. At verden er til for og laget av dobbelthendige personer, står meg også klart efter å ha vært enarmet banditt en måneds tid.

The Lancet 1834

Baronen publiserte sin beskrivelse av vikingsyndromet i tidsskriftet The Lancet i 1834, men det har gått rykter om det i minst et årtusen før det. 

Med baronens vellykkede operasjon og beskrivelse ble sykdommen – som er en tilstand som rammer både hender og fingre oftest på menn, men også på kvinner, og forårsaker dannelse av «knuter» av vev som deformerer hendene i en bøyd posisjon – introdusert for et moderne publikum.

Navnet «vikingsyndrom» eller «Viking disease» er blitt hengende ved til tross for at det efterat baronen toget inn på scenen, i medisinsk termonologi er blitt til «Dupuytrens kontraktur».

Ubrukelige krigere

Vikingsyndromet starter i det små med dannelse av stort sett ubemerkede klumper i håndflaten. Over tid kan de utvikle seg til knuter av bindevev som strekker seg ut i fingrene. Efterhvert som bindevevet strammes, trekker det fingrene inn mot håndflaten. Det kan forårsake smerte og gjøre det vanskelig å gripe og holde gjenstander.

Sykdommen omtales allerede i middelalderen og på grunn av vikingenes omfattende vandringer – gjennom hele Europa, fra Den iberiske halvøy til Svartehavet, fra dagens Canada til Bagdad og tilsynelatende overalt derimellom – ble sykdommen først forbundet med mennesker fra vikingsamfunn – og da gjerne dem som var blitt ubrukelig i militær forstand da de ikke kunne gripe en øks eller et sverd.

I en krønike skriver den bysantinske lærde Psellus at Harald Hårdråde hadde en deformitet i hånden som gjorde at han ikke klarte å håndtere et spyd som en skikkelig mann.

Mirakelkur

Visse folkegrupper har en høyere genetisk risiko for å få denne sykdommen enn andre. En av disse gruppene er dem med skandinavisk opprinnelse, de andre gruppene finner vi stort sett langs vikingenes gamle handels- og reiseruter.

Krokfingre lot seg ikke reparere før Dupuytren avslørte hemmelighetene bak, men islandske Guðmundr oppfant ca. 1200 en «mirakelkur» da han uforvarende sparket til en kvinnes hånd hvor tre fingre var knyttet i håndflaten. Da den første smerten hadde gitt seg kunne kvinnen noen dager senere bruke hånden normalt.

«MacCrimmons’ forbandelse»

I 1400-tallets Skottland ble vikingsyndromet kalt «MacCrimmons’ forbandelse» på grunn av den høye forekomsten innen den sekkepipespillende familien MacCrimmons på den nordskotske øya Isle of Skye. Hver generasjon fikk sin andel ofre for vikingsyndromet og de rammede måtte gi opp sekkepipens gleder når fingrene krummet seg.

Det er mange historier om hvordan forbannelsen oppsto. Noen sier at en enke som mistet sin eneste sønn kastet en forbandelse over MacCrimmons. Andre forteller om en MacCrimmon-kvinne som ble straffet for å ha avslørt hemmeligheter for sin elsker.

Uansett forbannelsens opphav førte det visstnok til at MacCrimmon-familien måtte gi opp sin posisjon som sekkepipespillere og for alltid forlate Isle of Skye. Den dag idag vil enhver skotsk sekkepipespiller med krokfinger påberope seg MacCrimmons’ forbannelse.

Neandertal-gener

Det siste halve århundre har forskere måttet erkjenne at sykdommen også kan ramme andre enn vikinger og nordeuropeere, blant annet nevnes en viss hyppighet på Balkan og i Japan, men visse folk går fri; vikingsyndromet er så godt som fraværende i Afrika og på Det indiske subkontinent. 

Svensk forskning peker på gener nedarvet fra neandertalerne som de sterkeste risikofaktorene for krokfingre.

‘Viking disease’ came from our interbreeding with Neanderthals: Dupuytren’s contracture, which affects the hands, is thought to have been passed on by our cousins 40,000 years ago https://t.co/yXBcsyg9Aj via @rhysblakely

— Ash Paul (@pash22) June 30, 2023

I en tweet fremsetter spøkefuglen Eric Van den Bossche at vikingsyndromets krummede fingre skyldes for mye roing av langskip.

Ferdig oppskåret og sydd sammen

Selv lot jeg meg operere av den vennlige og europeisk kultiverte doktor Ana Isabel Catela som mens jeg sov, skar opp og plukket alle håndens ingredienser ut før hun puttet dem tilbake i riktig rekkefølge. Efter det broderte hun håndflaten sammen med sort tråd i 31 små korssting – hvilket har komplisert livet ved tastaturet en tid. 

Doktor Ana Isabel Catela.

Dette er fire uker siden, broderiet er fjernet og jeg har nylig fått lov til å gå fritt rundt uten bandasje. Håndflaten gror til, men er fremdeles egnet til å skremme små barn. Fingrene er nesten som i gamle dager, men lillefingeren som før operasjonen ikke kunne strekkes ut, kan nu ikke krummes inn. 

– Den vil mykes opp, lover doktoren, jeg må bare bøye og tøye den, – mange ganger hver time om dagen. 

Vi får se, øvelsene gjør skrekkelig vondt; det har sine sider dette livet som viking.

– Men i alle fall har du genene i orden, sa kollega Lars B. Og doktor Ana sa at efter å ha operert meg skulle hun aldri mere kalle vikingsyndromet Dupuytrens kontraktur.

Sånn så det ut ved første gangs skifte av bandasjen.

«The Problem With Society Today Is No One Drinks From The Skulls Of Their Enemies Anymore.»https://t.co/er9ieZG2t4#Drinking #Vikings #Men #selfcare pic.twitter.com/prtASTqVUp

— Ancient Treasures (@ANCIENTREASURE5) February 1, 2023

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»