Elsa Lystad, en av våre mest folkekjære og allsidige skuespillere, er død, 93 år gammel. Av kolleger blir hun omtalt som et lite stykke Norge.

Først og fremst var det nok som en briljant komiker Elsa Lystad ble folkeeie. Tirsdag, andre juledag, sovnet hun stille inn med familien til stede, melder NRK.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery sier at hennes tanker går til Lystads nærmeste.

– Elsa Lystad var en helt fantastisk skuespiller som mange var veldig glade i. Hun hadde et utpreget komisk talent, som hun gledet oss med både på scenen, skjermen og det store lerretet. Mine tanker går til hennes nærmeste, sier Jaffery til NTB.

Lystad var med i over 60 norske filmer, hun har hatt 160 hovedroller på scenen og deltatt i et utall TV-produksjoner. En av rollefigurene hun huskes best for på TV, er syersken Oddveig i «Fredrikssons fabrikk», som gikk fra 1990 til 1993 på NRK.

Rollen var hun med og forme selv.

–Jeg ga Oddveig en familie. På en slik arbeidsplass er det jo ingen som snakker om glidelåser, de snakker om familien sin, om hva som skjer hjemme, fortalte hun i «Mitt liv som Elsa».

Kollega Anne Marie Ottersen sier til NTB at hun vil savne Elsa Lystad.

– Hun fikk levd et langt og rikt liv. Det er en trøst, sier Ottersen.

– Hun var hele veien en ujålete og flott dame. Det var en glede å jobbe med henne i «Fredrikssons fabrikk», sier Ottersen til NTB.

Ottersen kaller Lystad en gudbenådet komiker, som også evnet å spille seriøse roller. Kollegaen framhever også at Lystad var empatisk og snill, en som kom fra små kår og som «så mennesker».

– Jeg kommer til å savne henne veldig. Når hun er gått bort, er det et tap for norsk teater, sier Ottersen.

Geir Kvarme, som spilte med Lystad i «Fredrikssons fabrikk», sier at skuespillerinnen var seg selv helt til siste slutt.

– Det er ikke så veldig lenge siden jeg besøkte henne. Hun var dårlig på slutten, men glimtet likevel til, og man så Elsa langt inne der selv mot slutten, sier han til NRK.

– Jeg var veldig glad for at jeg fikk lov til å jobbe med henne. Hun var et lite stykke Norge fra før jeg ble kjent med henne, legger han til.

For Elsa Lystad begynte det hele da hun ble engasjert på Falkbergets Teater i 1957 i rollen som Laura Isaksen i «Bør Børson jr.». Så fulgte noen år på Det Norske Teatret, der hun hadde en rekke mindre roller.

Det store gjennombruddet kom i 1965 da hun sammen med blant andre Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen jr. startet revyteatret Lysthuset i Oslo. Køene for å se de ferske komikerne som skulle prege norsk humor i flere generasjoner – skal ha snodd seg rundt kvartalet.

Hun var også en karakterskuespiller med roller som Martha i «Hvem er redd for Virginia Woolf», fru Stockman i Ibsens «En folkefiende», Nille i «Jeppe på Bjerget» og Kathinka Stordahl i «Kranes Konditori».

I 2014 fikk hun æresprisen under Amandapris-utdelingen i Haugesund.

– Jeg har aldri tenkt på alder. Det der med alder er et så tøyelig begrep. Alle blir jo eldre, og det kan vi ikke gjøre noe med. Men så kan vi ha det gøy allikevel. Vi er veldig heldige, sa æresprisvinneren til NTB da.

Samme år fikk hun Gullruten i klassen for beste kvinnelige skuespiller for «Etter karnevalet».

Av andre utvalgte utmerkelser nevnes hedersprisen under Komiprisen 2008 og Kongens fortjenstmedalje i gull for 50 år på scenen. Sistnevnte fikk hun i 2007.

I likhet med så mange andre skuespillere, syntes ikke Elsa Lystad at pensjonistlivet var noe alternativ.

82 år gammel hadde hun knallsuksess med sitt show «Mitt liv som Elsa», der hun med selvironi og humor fortalte om sitt liv på og utenfor scenen. Med seg hadde hun pianist Petter Anthon Næss, som hanket henne pent inn når distraksjonene ble for mange.

Forestillingen ble først spilt som sommershow på Tjøme, før den ble vist på Oslo Nye Centralteatret i Oslo, og deretter mange steder landet rundt.

Elsa Lystad fortalte om sin oppvekst med en mor fra Nordfjord og en far fra Kampen. De ble skilt tidlig, og moren og Elsa flyttet til Nordfjord. Men da Elsa var sju år måtte de flytte tilbake til Oslo, og møtet med Møllergata skole ble nokså brutalt.

Lille Elsa ble mobbet for sitt røde hår og sine fregner og selvsagt for nordfjordmålet. De andre ungene betalte henne en femøring for å snakke på den fremmede dialekten, fortalte hun.

Det var en oppvekst i svært enkle kår, mor, bror og Elsa bodde på ett rom, men moren var en sterk dame.

–Det er ingen jeg beundrer mer enn min mor, fortalte hun i «Mitt liv som Elsa».

Der fortalte hun også levende om sin første jobb i annonseavdelingen i Dagbladet. Arbeidsdagene ble brukt til en del annet enn arbeid, noe sjefen var fullt klar over. Men attesten ble likevel avsluttet slik:

–Alle arbeidsplasser burde unne seg en Elsa!

Elsa Lystad giftet seg i 1961 med ungarske Arpad Szemes, som hun møtte da hun jobbet på Det Norske Teatret. Sammen fikk de tre barn. Arpad Szemes døde i 1998.