Spørsmålet stilles av stadig flere amerikanere, og nå er det Wall Street Journal som kommer med sin kritikk av Biden på lederplass.

Amerikanske styrker har siden oktober blitt utsatt for over 100 angrep fra militser støttet av Iran. Mandag ble en amerikansk base i Iraq rammet av et droneangrep. Tre soldater ble såret i angrepet, hvorav en er i kritisk tilstand.

USA gjengjeldte angrepet, og rammet tre fasiliteter som benyttes av Kataib Hizbollah, som antas å være ansvarlig for angrepet. Forsvarsminister Lloyd Austin sa at han «ba» for de sårede soldatene.

But Mr. Austin isn’t a chaplain. The U.S. defense chief’s job is to deter such attacks and defend his troops from being too-easy targets for Shiite militias.

Jobben til Biden-regimet er ikke å be for skadde soldater, men å skape avskrekking og forsvare sine tropper. Men Biden frykter eskalering mer enn han frykter døde amerikanske soldater, siden han tror at en eskalering i Midtøsten vil slå dårlig ut for ham i neste års presidentvalg, skriver WSJ.

Adrienne Watson fra Det nasjonale sikkerhetsrådet insisterte i en uttalelse at «presidentens høyeste prioritet er å beskytte amerikansk militært personell» som tjenestegjør i farlige områder.

Men dette er demonstrativt feil, skriver WSJ, som mener at Bidens høyeste prioritet er nettopp å unngå eskalering.

Iranske frontgrupper har forsøkt å drepe amerikanske soldater i månedsvis, og svaret til Biden er noen klaps på hånda. Det hvite hus forsøker å late som reaksjonene er kraftige, og sa i forbindelse med angrepene sist at det trolig førte til at et antall militante ble drept. Men iranske myndigheter sier at kun én eneste milits mistet livet.

Å tjenestegjøre i det amerikanske forsvaret betyr at man sier seg villig til en viss risiko. Men ikke når risikoen påføres soldatene på grunn av svak ledelse. Nå viser houthiene nok en gang hvor lite respekt USAs militære styrker møtes med under Bidens kontroll.

Houthiene har tatt verdensøkonomien som gissel, og bryr seg ikke om hva amerikanerne gjør. Det amerikanske forsvaret kunne enkelt knust basene hvor houthiene sender sine raketter og droner fra, men viljen mangler.

På tirsdag skjøt amerikanske jagerfly og skip ned over ti droner i løpet av noen timer, alle avfyrt av houthiene. Hvorfor går ikke USA til angrep på disse fiendene? USAs militære vet hvor basene er, hvor radarne er plassert og hvor houthienes militære ledere befinner seg.

Bak alle angrepene står Iran, som nylig ble tildelt 6 milliarder dollar av Biden i bytte med seks gisler. Kort tid etterpå angrep Hamas Israel i det verste terrorangrepet landet har opplevd siden staten Israel ble dannet.

Angrepene mot Israel: Kritikken hagler mot Bidens utenrikspolitikk og avtale med Iran

Biden frykter at Iran skal utvikle atomvåpen, en prosess både han selv og Obama har bidratt til. Han frykter at kraftige militære reaksjoner bare vil føre til en fryktet eskalering. Dette utnyttes maksimalt av Teheran, som kan lukte svakheten.

Historien sier noe annet: USA kan bruke reell avskrekking for å tvinge Iran til å holde sine proxy-krigere i sjakk. Da USA under Trump drepte den beryktede iranske generalen Qassem Soleimani, så førte ikke dette til en iransk eskalering, snarere tvert imot.

Iranske myndigheter respekterer en sterk hest, og forakter svakhet (for å parafrasere mullah Krekar). USA må sette ned foten militært, og innse at man ikke kan snakke fornuftig om «fredelige» løsninger med myndighetene i Iran, som ikke nøler et sekund før de dreper hundrevis av sine egne borgere.

Alternativet er å la voldsspiralen fortsette, helt til amerikanske soldater kommer hjem i kister. Biden burde forstå at heller ikke dette vil være særlig populært blant de som fortsatt vurderer å stemme på Biden i november 2024.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»